Redaktør, f. i Sigdal, fra 1916 bosatt i Drammen hvor han arbeidet i Fremtiden, først som stenograf, deretter som journalist og redaksjonssekretær 1920-31, kst. redaktør 1924-27. Medlem av Drammen bystyre 1924-31, formann i Drammen Journalistklubb. Flyttet senere til Oslo hvor han bl.a. var statssekretær 1956-63 og 1963-65 samt formann i Norsk Journalistlag.
lå på Sveivikveien, hvor det i 1937 ble åpnet av Eugen Granberg og Erling Hjelmtvedt under navnet Tycho Kafé og Utfartssted. Virksomheten, som senere ble overtatt av Kolbjørn og Astrid Gunnestad, omfattet kafédrift og utleie av værelser til gjester samt utleie av lokaler til private fester og tilstelninger. Til kaféen hørte en badestrand, og stedet, […]
i Svelvikveien 171 sto i 1990 ferdig til bruk som landets største kalk-/sjøvannsanlegg i kommunal avløpsrensing. Anleggets bygningsmasse ble tegnet av Solli Arkitekter (Drammen) og mottok hederlig omtale i forbindelse med Drammen bys byggeskikkpris (s.d.). Drammen kommune eier og drifter virksomheten. Renseanlegget ble dimensjonert for avløp fra 60.000 personer og kostet ved innvielsen ca. kr […]
ble igangsatt i 1820-årene, produksjonen var i 1855 ca. 200.000 mur- og taksten og verket ved Drammenselven fremsto som en betydelig bedrift, den største i sitt slag i Buskerud. Familien Kiær sto som eiere da verket brant ned i 1870. Det ble gjenoppført og utvidet i 1898/1900, og hadde på den tid stor produksjon og […]
Boplass ved enden av alléen til Solum, på den andre siden av Nordbyveien. Her bodde Andreas Solumstuen med sine barn.
Boligvei fra Oscar Kiærs vei til Nordbyveien, har sitt navn etter Solumgårdene som ligger like i nærheten.
ble i 1982 satt som navn på en turvei i «Grendeplanen» for Konnerud.
var på 1850-tallet tivoliets forløpere i Drammen. De holdt til dels på Frydensal, dels på Tomineborg og bød på musikk, lek, skyting og kjeglebane m.m. – og i 1850 fikk Drammen sin første karusell.
Herskapsgård på Bragernes, oppført ca. 1800 av trelasthandler Johann Gottfried Schwencke, som i 1804 anla Norges første potetbrennevinsbrenneri her. Eiendommen strakte seg på sitt største til Frydensalstien/Rakkerhuken i vest, til det nåværende Høytorvet i syd og til Brannposten/Strøtvetveien/Kloptjernveien i øst. Hovedhuset på gården er forlengst borte, men det opprinnelige huset hvor betjeningen holdt til i […]
ble i 1905 satt som navn på veien fra Bergstien bak Sommerfryd gård til Strøtvetveien.
Cookies | Personvern | Tilgjengelighetserklæring | AA For å endre tekststørrelsen, hold inne cmd knappen ⌘ og trykk plusstegnet + for å skalere opp, minustegnet - for å skalere ned. For å endre tekststørrelsen, hold inne ctrl knappen Ctrl og trykk plusstegnet + for å skalere opp, minustegnet - for å skalere ned.
