W.C. Møller & Drammens Skjortefabrik

ble grunnlagt 16. april 1859 av Wilhelm Christian Møller (1829-1911), som begynte som buntmaker og pelsdetaljist. I 1867 overtok han den store hjørnegården i Nedre Storgate 11 etter buntmaker Olsen og fikk samme år kontrakt med statsbanene om leveranse av uniformsluer og saueskinnspelser. Denne kontrakten besto i over 100 år, og det har vært antydet at det kan være snakk om den lengststående offentlig/privat kontrakten i Norge noensinne. I 1883 oppfant M. flere redningsapparater som ble patentert og som han fikk flere gullmedaljer for. Sønnen Carl Christian (1875-1960) ble opptatt som kompanjong 1. januar 1901 og overtok firmaet ved farens død i 1911. Samme år ble en ny fabrikkbygning oppført i Bragerhagen 16, med en grunnflate på 2400 kvm i tre etasjer. Bedriften produserte pelsvarer, skinnklær, luer og redningsapparater samt skjorter og pyjamaser. Rundt 1900 utstyrte firmaet flere nordpols- og sydpolsekspedisjoner, bl.a. hertugen av Abruzzi, sir Ernest Shackleton og Robert Scott, som alle fikk sitt pelsutstyr fra W. C. Møller. Før sydpolsekspedisjonen var Scott personlig i Drammen for å velge ut utrustning, og han lovet da å forære Møller den første pingvin som ble skutt under ekspedisjonen…. Også Fridtjof Nansen, Otto Sverdrup og Roald Amundsen var flittige kunder hos Møller, hvor de kjøpte soveposer, klær, redningsutstyr m.m.

I 1929, da bedriften hadde 200 ansatte, ble det solgt og opparbeidet ca. 55.000 pelsskinn, 43.000 kv.fot lær og ca. 200.000 luer, samt forskjellig slags skinnutstyr for bilister. I 1932 trådte tredje generasjon, Alf Møller (1909-1956) inn i bedriften etter et lengre studieopphold i utlandet. I august 1933 startet bedriften en ny avdeling, Drammen Skjortefabrikk, som ble en vellykket knoppskyting. Alf Møller ble medeier i 1941. Etter krigen ekspanderte skjortefabrikken med en egen produksjonsavdeling i Kongsvinger.

I 1953 tok bedriften opp produksjon av kapper og frakker for menn. I den forbindelse ble det tatt ut patent på vattert skumplastinnlegg. I 1955 hadde W.C. Møller 230 ansatte. Den daglige produksjonen lå på 700 skjorter og 700 luer. Bedriften hadde i tillegg til pelsvarer og skinnprodukter tatt opp produksjon av shorts, sommerbukser og sportshatter. I kjelleren hadde bedriften egen eskefabrikk og et lite trykkeri for reklametrykksaker etc. Ved 100-årsjubileet i 1959 var den årlige skjorteproduksjonen kommet opp i ca. 150 000 enheter og lueproduksjonen kom opp i 120 000 enheter av mange forskjellige typer. I 1961 overtok fjerde generasjon, ingeniør Wilhelm Christian Møller (f. 1934) ledelsen i familiebedriften. I 1965 hadde bedriften ca. 150 ansatte og produserte i det vesentlige skjorter (sportsskjorter, fritidsskjorter og finskjorter), fritidsklær, luer, frakker og herrekapper. Dette året ble det inngått et produksjonssamarbeid med Ljungbergs Sportsklær A/S i Bærum (med tradisjoner fra 1919), som produserte buksene for Møllers fritidsdresser. Det ble satset mye på den yngre garde i markedet og bedriften engasjerte gjennom en årrekke en klesdesigner i Paris. Fritidsskjorter av mange ulike design ble solgt under navnet «Hankø».

I 1968 ble W.C. Møller omorganisert som aksjeselskap. Ved årsskiftet 1969/1970 valgte familien Møller å fusjonere bedriften med Ljungbergs Sportsklær A/S, ved at sistnevnte overtok alle aksjene. Inkludert Ljungberg-eide A/S Vinso på Jevnaker, utgjorde den nye gruppen en betydelig størrelse i norsk målestokk. Fusjonen var den første i norsk konfeksjonsindustri. Det forelå planer om å utvide produksjonen i Drammen med maskininvesteringer og nyansettelser. Etter fusjonen ble det satset mest på moderne sportsklær. I 1970 ble lueproduksjonen flyttet til Loesmoen i Hokksund.

2. oktober 1972 ble det åpnet akkordforhandlinger i A/S Ljungberg Sportsklær. En viktig årsak var at bedriften hadde tapt mye penger på et markedsframstøt i USA. Intensjonen var å unngå at de to andre selskapene ble trukket inn i akkordforhandlingene. W.C. Møller A/S hadde på dette tidspunktet 80 ansatte i Drammen og 15 ansatte i  Hokksund. 31. oktober 1972 ble samtlige ansatte i alle selskapene oppsagt og kort tid etter ble alle tre selskaper slått konkurs. A/S Vinso hadde gått med overskudd og dette selskapet gjenoppsto straks under navnet Nye Ljungberg Sportsklær A/S, uten avbrudd i driften.

Bygningsmassen i Bragerhagen 16 ble solgt til Allco A/S (Kåre Allum). I en periode på omtrent 20 år leide Allco A/S (importør av bingoutstyr) ut toppetasjen for arrangører av bingospill. Senere ble Bragerhagen 16 ombygd til leiligheter.