B. Refsums Mek. Værksted og Metalstøberi

Etablert i 1887 av ingeniør Bodvar Refsum, etter at han over et par års tid hadde drevet mekanisk verksted på Kløfta, der Refsum-slekten hørte hjemme. Refsum var en begavet mann med solid teknisk bakgrunn.

Allerede i 1885 ble han tilkjent patent på en gnistfanger for lokomobiler. Forut for etableringen hadde han i en årrekke studert moderne teknikk og diverse maskinindustri i USA, og hadde blant annet praktisert i Thomas A. Edisons forsøksverksted. I 1887 leide han det nedlagte Bragerøens Mek. Verksted i Drammen. Brødrene Edvart og Thomas, som også var teknisk utdannet i USA, ble tatt opp som kompanjonger i 1890. Navnet på bedriften ble endret til Brødrene Refsums Støberi og Mek. Verksted. I 1900 kjøpte brødrene Tomtegaten 12, som i 1872 var blitt utskilt fra Nedre Storgate 38. Det typiske for brødrene Refsum var at de konstruerte alle produkter selv og patenterte dessuten mange av dem. Alle tre var kreative menn som greide å få ideene sine ut på markedet i form av gode og innovative produkter. Over en periode på 20 år var bedriften en synlig og ivrig deltaker på messer og utstillinger.

Landbruksmaskiner ble en sentral del av produksjonsprogrammet. I 1896 annonserte Heimdals Maskinforretning med ”Refsums bekjendte græsfrøsaamaskiner”. Refsum var spesielt kjent for sine patenterte radsåmaskiner og kornrensemaskiner. Det ble også produsert patenterte fjærharver (med epokegjørende nytt tindebelegg og vendbare spisser), potetopptakere (kastehjul) og hestevandringer. I en katalog utgitt av maskingrossisten Andrew Hollingworth (1911) presenteres Refsums kombinerte bredsåmaskin. Den var beregnet for både såkorn, frø og kunstgjødsel – og ble levert i 8 og 10 fots bredder. Hos Refsum ble det i sin tid utviklet et apparat for avstandsregulering av sålabbene. Denne ideen spredte seg til andre leverandører av såmaskiner. I 1913 annonserte Rygge Meieri med Refsums norske harver, hestehakker, hyppeploger, rotfruktsåmaskiner og radsåmaskiner.

I støperiet ble det støpt mange slags bygningsstøpegods (som vinduer og luker), trallehjul, maskindeler etc. I det mekaniske verkstedet ble det, foruten landbruksmaskiner, produsert både klesrullemaskiner, verktøymaskiner (f.eks benkboremaskiner), automatiske filemaskiner for sagblader, etter eget patent – og flere patenterte snekkerimaskiner (maskiner for møbel- og trevareverksteder).  Alle aksjene ble mot slutten av 1918 solgt for 300 000 kroner til det nystiftede A/S Markens Grøde. Hensikten var å videreføre bedriften, men ikke minst utnytte produksjons- og salgsrett for liungen Chr. I Nordbye’s selvdrevne grøftegravemaskin, som tok opp grøftene i full dybde. Maskinen var patentert i både Norge, Sverige, Danmark, Finland og Russland. A/S Markens Grøde annonserte i tillegg for tømmersirkelsager, balansekappsager, båndsager og snekkersager. Verkstedet tilbød også smie, plate- og maskinarbeider, foruten støpegods. Produksjonen av landbruksredskaper ble sterkt nedtonet.

Grøftemaskinen var ikke så god som først antatt. Maskinprøveanstalten ved NLH testet den i 1921, med klare anmerkninger om hva som måtte forbedres. Markens Grøde A/S overtok alle rettigheter til maskinen i 1922. Samtidig mottok selskapet 50 000 kroner i støtte fra Staten for å gjøre maskinen bedre. Markedet var kjølig, og konstruksjonen fikk aldri noen utbredelse. Bedriften produserte andre maskiner parallelt med forsøket på å oppnå suksess med grøftemaskinen, eksempelvis ble det reklamert for vedkappsager. I 1928 besluttet selskapets styre at bedriften skulle opphøre. Boet ble kjøpt av selskapets disponent Lars A. Ødegaard, som dannet aksjeselskapet L.A. Ødegaard Støperi og Mek. Verksted (s.d.).

 

Cookies | Personvern

bn