Tollbugata
Tollbugata ble oppr. kalt Storgaten el. Strømsø Storgate. Den fikk i 1866 navnet Fremgaten og først i 1898 sitt nåværende navn etter Tollboden på Ankerøen (Hans Kiærs gate 1, oppført 1877 på samme sted som den gamle tollbod lå fra 1651 til den brant ned i 1870). Gaten går fra Strømsø Torv til Rundtom hvor den går over i Havnegaten. Bebyggelsen bærer preg av at dette er en av de eldste gatene på Strømsø, selv om gaten ble betydelig rasert i forbindelse med fremføring av Drammensbrua. Strekningen fra Strømsø Torv til Langes gate preges av forretningsgårder fra rundt 1900, dels med herskapsleiligheter i annen etasje. Bygninger m.v.: 1 Latinskolen, oppført 1860-61 med ny fløy 1908, i dag boliger, 14 Veberggården, handelsgård fra 1700-tallet, 16 Langegården, handelsgård fra 1700-tallet, 19 Duegården, krambod fra 1700-tallet, 38 Nærupgården (revet), 39 Myhregården, bolig fra 1893, 42 Strømsø Rådhus, oppført 1808 (fredet 1923), senere i bruk som skolebygning, 43 Collett-gården fra 1860-årene, 46 Myregården/Scheitliegården fra første halvdel av 1700-tallet, her bodde Drammens Eidsvollsmann Nicolai Scheitlie, 48 Børneasylet oppført etter brannen 1750, nåv. hovedbygning fra ca. 1803 (fredet 1923), 50 Lærumgården fra 1790-årene (fredet 1923), 52 Røde Kors-huset, sterkt modernisert 1700-talls hus, 54 Cappelen-gården, oppført etter brannen 1750 til 1767, handelsgård, Peder von Cappelens hovedsete (fredning innledet 1995), 55 Cappelen-gårdens sjøboder fra hhv. 1700-tallet og ca. 1815, 60 Strømsø prestegård (1827-ca. 1880) fra 1700-tallet, 62 Bangegården, handelsgård fra 1790-tallet, 68 Neumanngården, handelsgård fra 1700-tallet, 73 Paus & Paus’ sjøbod fra ca. 1840, 76 Bryggeriarbeiderforbundets gård (revet 1965), 97 Ordfører Lunds villa, er en svært påkostet og vakker eiendom, oppført 1872 for skipsreder og trelasthandler Fredrik Adolf Kierulf. Senere oppgradert av ordfører C. O. Lund som engasjerte arkitekt Henrik Bull (Nasjonalteatret, Finansdepartementet, Kulturhistorisk museum m.m.) til jobben. Bull tegnet bygningdetaljer og interiører. Himlingene dekorert av Wilhelm Krogh.
