Drammen Sykehus

Drammens første sykehus ble i 1786 opprettet på Brakerøya ved krysset Tomtegaten/Holmens gate, en toetasjes tømmerbygning med uthus og have. Sykehuset, som opprinnelig bare var for Bragernes, ble fra 1811 felles for alle tre bydeler. I 1837 ble Madame Cappelens gård ved krysset Tomtegaten/Omstedgaten tatt i bruk som sykehus, gården var i 1832 blitt innkjøpt som koleralasarett. Det var en større eiendom med uthus og sjøboder ned til elven. Sykehuset brant ned ved bybrannen i 1866, og etter at de syke provisorisk var anbragt i telt på Albumløkken (ved nåværende Bragernes kirke), og fra august 1866 til november 1867 på dampskipet Constitutionen, som lå fortøyd nedenfor Gjetergaten, ble Collettgården på Mads Wiels Plass den 21. november 1867 tatt i bruk som sykehus. I 1884-87 ble det nåværende Drammen Sykehus bygget på Gutzeitløkken i to etasjer, tils. 840 kvm, med to mindre, frittliggende bygninger på baksiden. Sykehuset ble åpnet 21. januar 1887. Større utbygginger fant sted 1911/14, 1937/40, 1960/62 og 1971/80 da sentralblokken ble bygget. Sykehusets administrator fra 1887 til 1892 var bylege Johan Collett Holst, som var sykehusets første og eneste lege. Han ble etterfulgt av Hans Horn Wildhagen, fra 1894 med titel av overlege. Ove Ulfert Brunbas Lie overtok som overlege i 1910 og ble etterfulgt av John Kløve Hald (1931-33), Knud Nicolaysen (1933-60), Olaf Rømcke (1960-68) og Kaare Liavaag (1968-78) som var sykehusets siste administrerende overlege. Fra 1978 har sjefsstolen vært besatt av ikke-leger med titel av sykehusdirektør. Sykehuset hadde i 1910 fire leger og 60 senger mens tallet i 1940 var 21 leger og 375 senger. De første avdelinger som ble opprettet var indremedisin, kirurgi og røntgen, deretter avd. for fødselshjelp og kvinnesykdommer (1939), sentrallaboratorium og blodbank (1949), nevrologi (1955), anestesi (1956), psykiatri (1959), mikrobiologi (1975), patologi (1976), øre-nese-hals og barneavd. (1980). Den 1. januar 1964 overtok Buskerud fylke sykehuset fra kommunen, men etter sterkt påtrykk fra overlege Rømcke ble navnet beholdt til den nye sentralblokken sto ferdig 1. januar 1980 og sykehuset fikk navnet Buskerud Sentralsykehus. I 1986 ble Lier sykehus innlemmet som psykiatrisk avdeling av Buskerud Sentralsykehus. 1. januar 2002 ble sykehuset overtatt av staten og endret navn til Sykehuset Buskerud. I 2005 hadde foretaket 3260 ansatte. Fra 1. juli 2009 ble navnet endret til det opprinnelige, Drammen Sykehus. Pr. 2019 hadde sykehuset 600 sengeplasser totalt og 3200 ansatte. 14. oktober 2019 tok adm. direktør Cathrine Lofthus i Helse Sør-Øst det første spadetaket for bygging av et helt nytt sykehus på den tidligere industritomta til National/ABB på Brakerøya. Helseminister Bent Høie klippet snora, som markerte at byggingen var i gang. Byggetiden er beregnet til perioden 2019-2024, med full drift fra 2025. Det nye sykehuset får 378 somatiske døgnplasser, 167 psykiatriske døgnplasser, 23 operasjonsstuer, 7 fødestuer og 4 behandlingsrom for stråleterapi. Beregnet pris er 8,2 mrd. kr. Det nye sykehuset vil erstatte Drammen Sykehus i Dronninggata 28, Drammen Sykehus psyk. avd. i Lier og Blakstad Sykehus. Sykehuset skal spille rollen som nytt lokalsykehus for befolkningen i nye Drammen kommune (opprettet fra 1.1. 2020), Lier, Røyken, Hurum (nye Asker fra 1.1.2020) og nye Holmestrand (fra 1.1. 2020).

Saken om et sammenslått regionsykehus, eventuelt bygge helt nytt integrert sykehus, begynte å rulle midt på 1990-tallet. I følge et vedtak skulle det bygges nytt psykiatrisk sykehus i tilknytning til det somatiske, med innflytting i 1999. Det ble aldri noe av. Det første spadestikket ble tatt 18 år etter at styret i daværende Sykehuset Buskerud HF vedtok å bygge nytt integrert sykehus på Gullaug i Lier. Prosjektet ble senere stanset på grunn av forurensede grunnforhold.