Øvre Strøm (gnr. 17)

Matrikkelgård i Strømsgodset, bydelens hovedgård, beliggende høyt oppe på en borglignende plass. Navnet, som sikter til beliggenheten ved Drammenselven som akkurat her i det trange løp har en sterk strøm, ble tidl. skrevet I Strømme (1420), i Strome (1423), Øvre Strøm (1544), Strøm (1593). Det er bevart flere gamle brev om Øvre Strøm, de to eldste fra 1420-årene beretter om eiendomsoverdragelser. På 1540-tallet kom den danske adelsmannen Peder Hanssøn Litle, som i 1536 var blitt forlenet med Akershus, i besittelse av Strøm-gårdene: Midtre, Vestre og Øvre Strøm. Noen år senere ble han gift med Ingeborg Nilsdatter Gyldenløve, datter av fru Inger til Austråt, og kjøpte for hennes arvemidler et betydelig jordegods med Fossesholm i Eiker som hovedgård. Litle døde i 1551, fru Ingeborg først i 1597. Deres sønn, Norges rikes kansler Hans Pedersson Litle, arvet mesteparten av foreldrenes jordegods, herunder Øvre Strøm. Godset gikk i 1616 over til datteren Anna Hansdatter Litle og hennes mann Gunder Lange, befalingsmann over Tunsberglen. Lange delte ca. 1630 sitt betydelige jordegods og utså Øvre Strøm til hovedgård for sine eiendommer i Drammensdistriktet, dermed oppsto Strømsgodset. Lensherren over Eiker Hans Lange overtok Strømsgodset som arv, men overdro det på slutten av 1640-tallet til stattholder Hannibal Sehested. I 1651 overtok Kronen gården og pantsatte den i 1659 til brødrene Marselis, i 1675 ble gården overdratt til grev Griffenfeld, deretter til Lauritz Christensen Vendel og i 1678 til Ulrik Frederik Gyldenløve, som for en kort tid gjorde Bragernes til landets residensby. I 1682 ble gården m.m. solgt til magistratspresident Lauritz Jacobsen på Bragernes, som overdro den til overtollbetjent Mathias Wrede (død før 1700). I 1694 hører vi at han «desværre nogen års tid har vært fra sinn og forstand, en tid lang så vel som endnu i et værelse på gården innsatt». Gården skiftet deretter raskt eiere frem til den i 1747 ble oppdelt idet Halvor Olsson Strøm da for 795 riksdaler kjøpte den del av gården som nå danner Nybyen, nord for Konnerudgaten, ned til Lortbekken og like bort til Smithestrøm. Denne eiendom delte han i 1757 i tre like store langstrakte løkker som lå parallelt med hverandre fra Konnerudveien og nordover. Løkkene eides i lang tid av byborgere som brukte dem til avisløkker, og det meste av disse løkkene ble i 1869 innlemmet i Drammen. I vest strakte de seg til veien fra Helvedesbakken. Den midterste av de tre løkker (bnr. 1) strakte seg fra høyden mellom begge Strømgårdene og ned til bekken, den eides av bl.a. bankdirektør og ølbrygger Mathias Nærup (1812-1887). Den nordligste løkken eides av bl.a. havnefoged Peter Vogt Pay (1789-1864), skipsreder Peter Christian Thuesen, hotelldirektør Emil Larsenius Kjøsterud og kjøpmann Gabriel Cappelen Pay. Den østligste av løkkene eides av bl.a. magasinforvalter og overkrigskommissær Ferdin and Henrik Rørbye, Hans Mortensen Fadum (som selv drev gården og et garveri) samt sagbrukseier O. H. Evjen. Hovedbølet var fra 1766 og i nær 100 år fremover i familien Lassens eie, hvorfor det fikk navnet Lassestrøm. Den gamle hovedbygning brant ned rundt 1870. Den siste eier som drev gårdsbruk solgte i 1897, hvoretter en større utparsellering fant sted. Eiendommen ble senere benyttet som elektrisitetsverk for Skoger kommune, senere bibliotek, menighetshus og barnepark. I 1904 var Øvre Strøm opphørt som gårdsbruk og ble utstykket i ca. 90 parseller. Haakon og C. J. Gulbrandsen kjøpte ca. 40 dekar, deretter begynte en systematisk oppførelse av villarekkene i 1., 2. og 3. Strøm terrasse. Også skogen ble oppdelt og solgt, størstedelen av Strøm skog ble i 1914 solgt til H. S. Haddeland og ble på slutten av 1980-tallet ervervet av Hroar A. Hansen, senere overtatt av hans hustru, Sitten Bekkevold Hansen. Drammen kommune kjøpte i 1877 et skogstykke rundt Blektjern, mens et annet skogstykke ble solgt til Øvre Strøms Vandledningsselskap. Det er 359 bruksnumre på gården.