Drammen Reefer

var Drammen Slip & Verksteds markedsnavn på en type store og hurtiggående kjøle- og fryseskip for verdensomspennende trafikk med frukt, bær, grønnsaker, poteter og andre lett bedervelige næringsmidler, samt dypfrosset kjøtt og fisk. Skipstypen kunne eksempelvis laste 450 000 standard banankasser.

I perioden 1967-1985 bygde og leverte Drammen Slip & Verksted (s.d.) 29 stk. standard Drammen Reefer med midtskips hovedmotor/overbygg og tre Drammen Reefer av en større type med ¾ akter hovedmotor/overbygg. Storparten av nybyggene fra Drammen ble levert til utenlandske rederier.

Følgende andre skipsverft har bygd standard Drammen Reefer, enten som rettighetspartner, lisenstaker eller som subkontraktør: Smith’s Dock (8) Middlesbrough, Framnæs Mek. Verksted (2) Sandefjord, Horten Verft (1) Horten, Haugesund Mek. Verksted (1) Haugesund og Kaldnes Mek. Verksted (1) Tønsberg. Til sammen ble det bygd 43 kjøleskip basert på de samme skroglinjene. Serien antas å holde verdensrekord i kategorien store kjøleskip. Største kunde var israelske Maritime Fruit Carriers som tok levering av i alt 16 skip. 15 av disse ble utstyrt med en 8-sylindret B&W hovedmotor med 14 850 bhk – som ga dem en hastighet på 25 knop.

I tillegg er det bygget to kjøleskip i Japan (14 800 dwt, Hashihama i Tadotsu) av en bredere type med større kapasitet, på tegninger levert fra Drammen Slip & Verksted, som tok utgangspunkt i skroglinjene fra Drammen Reefer. Disse ble anslått å være de to største kjøleskip i verden. Et skipsverft i Sør-Amerika forsøkte å kopiere Drammen Reefer, og bygde to skip.

Historikk: Skipstypen ble opprinnelig utviklet som et samarbeid mellom rederiet Gotaas Larsen, skipsteknisk konsulent Arnesen, Christensen & Co., Marinens Hovedverft på Horten og Drammen Slip & Verksted. Marinens Hovedverft inngikk kontrakt med skipsreder Trygve Gotaas (og rederiet Gotaas Larsen, New York) om å bygge tre like skip. Fartsprøvene i modelltanken i Gøteborg viste at skipstypen ikke ville oppnå kontraktsfestet hastighet. De endelige skroglinjene, beregnet for høye hastigheter, ble tegnet av konstruksjonssjef Harry Rødseth ved Drammen Slip & Verksted. To av skipene i den første serien ble bygget i Drammen og ett skip ble levert fra Horten. Drammen Slip & Verksted overtok deretter alle rettigheter og mottok ytterligere kontraheringer. Lastekapasiteten (og skroglengde) ble endret underveis, men skipstypen ble alltid basert på de samme skroglinjene.