Sportsfisker, innvandret til Drammen fra Skottland, publiserte i 1839 på eget forlag i Drammen den første norske bok om fluefiske – «Fluefiskeriets Anvendelse i Norge», en liten bok på 40 sider – som kom i en rekke opplag, senest i 1990. Hutchinsons hus lå ved Sletta på Brakerøya.

Kommandør i marinen, f. i Drammen, s. av skreddermester Martin Pedersen H. Offiser 1887, kaptein 1897, kommandørkaptein 1906, sjef for marinens håndvåpenkorps 1910, kommandør og sjef for 1. distr. k. 1919, sjef for Sjøkrigsskolen. Ridder av St. Olavs Orden, Dannebrogsordenen m.m.

ble i 1983 satt som navn på en sidevei til Stillerudveien. Andre sideveier fikk navnene Havreveien, Byggveien, Rugveien og Kornveien.

Redaktør og avholdspolitiker, f. i Ramnes, sjef for IOGT i Norge og mange andre verv innen avholdsbevegelsen. Fra 1901 red. sekr. i Luren og Buskerud Amtstidende. Drammen, redaktør fra 1909 til 1916 da han ble sjef for Statens inspektorat for abeidsformidling- og arbeidsløshetsspørsmål. Fra 190l sekretær i Drammen Venstre.

Kolonialforretning med finere kolonialvarer, hermetikk, fetevarer og frukt, mel og bakervarer, tobakk, sigaretter, såpeartikler etc. i Konnerudgaten 19, grunnlagt 1921 av Johan Hvidsten og Arne Wam. Nedlagt på 1960-tallet.

Sogneprest, f. i Holmestrand, fra 1864 til 1881 bosatt i USA hvor han virket som prest. Kom i 1882 til Drammen som res. kap. til Strømsø og Tangen, hvor han var sogneprest fra 1887 til sin død.

Folkelig navn på Gulbrand Christensen, som fra 1855 til 1880 var den siste beboer på husmannsplassen Øvre Steenstue i Bragernesåsen, hvor han bl.a. solgte «hagebær på rot».

Apoteker, dr. philos., f. i Drammen, s. av kjøpmann Johannes Peter H. Lærer ved Militære Høiskole 1860-67, deretter apoteker ved Nordstjernen apotek i Kristiania. Medl. av flere kgl. kommisjoner og av Videnskabsselskabet i Kristiania, ridder av St. Olavs Orden og flere utenlandske ordener.

Fra ca. 1895 til 1905 bygget byfolk ca. 20 større og mindre hytter på Konnerud, vesentlig beregnet for søndags- og ferieopphold, skihytter m.v. Etter 1905 øket hyttebyggingen sterkt, og bussforbindelse medførte at byfolk etter hvert også ble fastboende. Blant de første drammensere som ble hytte- og huseiere på Konnerud kan nevnes ing. Kasper Hansen, urmaker […]