ble i 1890-årene anlagt ved Drammensfjorden på grensen mot Strømm av Olsen Jahrmann, som en meget beskjeden bedrift, i 1898 ombygget og modernisert. I 1914 ble fabrikken overtatt av De forenede Uldvarefabrikker, og gjennomgikk da og i 1922 større moderniseringer. Bedriften besto av spinneri, veveri og apretur og produserte ulltepper, pledd, møbelstoffer og gulvtepper med […]
Gammel boplass i Rønnehueåsen ved den gamle gangvei midtveis mellom Rønnehue og Stallane, i dag nærmest gjengrodd. I bekkestryket nedenfor lå en oppgangssag. Ola Folkevin og hans samboer Martha («Ruffa») bodde her rundt 1840. Ca. 1843 kom Jørn og Anne til T. Anne skal ha gått hele veien fra sitt hjem i Rollag, samtidig som […]
ble i 1982 satt som navn på en vei i Gulskogen industriområde. Den skjærer seg tvers igjennom sentrale deler av det tidligere så store tømmeropplaget ved Gulskogen Cellulosefabrikk, som var den første i sitt slag i distriktet som anla moderne elektriske krananlegg for oppstabling av tømmeret. Fabrikken hadde to store kraner som beveget seg frem […]
Helt fra 1300-tallet var tømmeret i Drammensområdet kjent for å holde god kvalitet og fagfolk kom helt fra Mellom-Europa til Drammen for å hente trelast, som på kort tid ble byens viktigste næring. Drammenselven og Drammensvassdraget var en av Norges store fløtningselver. I bygdene oppover langs Drammenselven ble det bygget sager, og bord og plank […]
Oppr. navn på Holmen (s. d.), men etter at det rundt 1780-90 dukket opp to nye øyer – en i Strømsø-løpet og en i Bragernes-løpet – fikk sistnevnte navnet Tyveholmen. Den nye Tyveholmen ble skyllet vekk i 1860.
ble i 1984 satt som navn på en intern vei i Jordbrekkskogen felt B.
Margarin-, konserves-, næringsmiddel-, skismørings- og stearinlysfabrikk, bivokspresseri og dypfrysningsanlegg, grunnlagt av Drammens Margarinfabrikk (tidl. Drammens Smørfabriker Ltd.) i Hauges gate. I september 1938 kjøpte margarinfabrikkens hovedaksjonærer, anført av fabrikkeier Christian Skamarken, selskapet Tyrilys i Moss – og året etter flyttet produksjonen til Drammen. I 1942 ble det startet en avdeling for hermetisering av frukt og […]
se: Solumstrand Kafé og utfartssted.
Stortingsmann fra Drammen på det overordentlige storting 1814, aftensangpredikant og «rector scholae» for Bragernes skole 1798-1801, deretter en kort tid sogneprest til Karlby på Falster, fra 1803 til sin død sogneprest til Bragernes og Strømsø. Biskop Bech uttalte i 1805 om T. at han var «av i0kke almindelig Talent». T. foresto innsamlingen til det første […]
Rundt 1800 navn på Bragernesåsen, oppr. en del av gården Tveitars utmark.
Cookies | Personvern | Tilgjengelighetserklæring | AA For å endre tekststørrelsen, hold inne cmd knappen ⌘ og trykk plusstegnet + for å skalere opp, minustegnet - for å skalere ned. For å endre tekststørrelsen, hold inne ctrl knappen Ctrl og trykk plusstegnet + for å skalere opp, minustegnet - for å skalere ned.
