Vestre Borge (gnr. 67)

Matrikkelgård i Skoger hovedsogn (Borgeveien 102/04, se: Borge). Så langt tilbake skriftlige opptegnelser går har oppsitterne eid mesteparten av gården, mens Sande kirke og Kronen eide parter. Kronens part gikk i 1683 over til Jarlsberg grevskap, som på 1750-tallet overdro parten til brukeren. Gården hadde vært brukt av samme familie i 200 år da den […]

Vestfoldveien

ble i 1923 regulert fra jernbaneovergangen ved Strømsgodset kirke til «en liten plass ved Frydenhaug». Begrunnelsen for navnet var at Strømsø tidligere var en del av Vestfold fylke. Veien ble imidlertid aldri opparbeidet etter planen og strekker seg derfor i dag kun fra Austadgaten parallelt med C. O. Lunds gate frem til Cotletts gate, samt […]

Vestbysvingen

Sidevei til Holtlia som fører til Haneval (Hanevoll), fikk sitt navn i 1979.

Vestbanegaarden A/S

Større bolig- og forretningsgård i Konnerudgaten 6, tegnet av arkitekt Christian Fredrik Arbo. Oppført 1912 for Jernbanefunksjonærenes Forbrukerforening. Fra omlag 1930 til 1960 huset skolen Drammen private realskole. Arkivet etter skolen finnes i dag hos Drammen byarkiv.

Vesle-Gravdal

Seter et stenkast i nordøstlig retning fra der stien til Dammyr tar av fra stien mellom Tryttjern og Svartvannet. Skogsbilveien fra Dammyr slutter ca. 50 meter syd for plassen. Anne Tørjuvollen setret her fra 1868 til 1875, i 1880 setret broren Per Stallane. På slutten av 1890-tallet ble plassen brukt av Anton og Olaf Rønnehue […]

Verven

Gammel forbindelsesvei fra Tangen til Fjellsbyen og Skoger, går fra C. O. Lunds gate (tidl. fra Pelene) frem til Ørka. Da navnet Hverven ble stadfestet i 1866 ble gaten beskrevet å gå «fra Jernbaneovergangen ved Lilleøen opover Hverven til Bygrændsen». Navnet kommer ant. av det gammelnorske ord «hverfa», som betyr å danne en krum linje, […]

Verksveien

Vei på Konnerud, fikk sitt navn i 1980, går fra Stubberudveien vest- og sydover mot krysset ved Jarlsbergveien ved Brokvoll. Veien passerer et område langs Verkenselven der det er tydelige spor etter after, masser som er utskilt under malmvaskning. Jarlsbergverkets vaskerier lå her ved elven.

Veivesen

Utbyggingen av veinettet i og rundt Drammen er omtalt under de enkelte veier. I Skoger var den første egentlige kjørevei Den Jarlsbergske Hovedvei, som ble bygget på 1670-tallet. Veien gikk rundt Nordbykollen bak bebyggelsen på Tangen og etter Kobbervikkleivene. På dette stykket var veien så dårlig at da kong Christian VI passerte på sin reise […]

Veierud og Knatholt

Bruk som i 1777 ble utskilt fra Ekholt på Konnerud (bnr. 29,30) da Kristen Gudbrandsen fikk skjøte på eiendommen. Den siste eier av det samlede bruk var Andreas Larsen Thorud som var medlem av herredsstyret, skolestyret, kirkeverge m.m. Ca. 1920 bygget Fredr. Kiøsterud en ny, fin hovedbygning. Gården ble senere solgt til O. H. Bernaas […]

Veideveien

Liten boliggate på Åskollen øst for Nordbyveien til Helleristningen, fikk sitt navn i 1985. Navnet kommer fra verbet å veide.

Cookies | Personvern | Tilgjengelighetserklæring | AA For å endre tekststørrelsen, hold inne cmd knappen og trykk plusstegnet + for å skalere opp, minustegnet - for å skalere ned. For å endre tekststørrelsen, hold inne ctrl knappen Ctrl og trykk plusstegnet + for å skalere opp, minustegnet - for å skalere ned.

Hopp rett ned til innholdet