Bragernes Grunde

I 1650 overlot stattholder Hannibal Sehested gårdene Brakar, Tveter og Lajord med jorder og utmark til felles havnegang for Bragernes’ borgeres og strandsitteres fe, mot at grunnleien av de bytomter han hadde bygslet bort skulle fordobles. Grunnleien for disse eiendommer ble derved forhøyet til 252 riksdaler. I 1730 lot daværende eier, biskop Bartholomæus Deichman, en kommisjon gjennomgå skjøtene og foreta oppmåling av eiendommen. Havnegangen – senere kalt Bragernes bymark – og grunnleiene av byeiendommene, Bragernes Grunde, ble senere solgt en rekke ganger. Siste private eier var Peder von Cappelen, som kjøpte det hele i 1801. Etter hans død i 1837 ble bymarken og grunnleiene i 1838 solgt ved offentlig auksjon til Drammen formannskap for 5.350 speciedaler, Drammen kommune trådte senere inn i kjøpet. Bymarken var da innskrenket til bare å omfatte Bragernesåsen, og grunneiendommene var sunket til under 200 idet de øvrige var blitt kjøpt fri etterhvert. Grunnleien ble oppkrevet av kommunen helt frem til 1969 da den samlede grunnleie beløp seg til kr. 6,40. Grunnleierne ble da tilbudt å innløse sine eiendommer mot et beløp som tilsvarte 25 ganger grunnleien, et tilbud alle etterhvert benyttet seg av.