ble i 1982 satt som navn på en vei i Gulskogen industriområde. Den går fra veien Cellulosen parallelt med Øvre Eikervei på det som var tømmertomta til tidligere Gulskogen Cellulosefabrikk. Syretårnet var et høyt og iøyenfallende tårn, som var en sentral del av fabrikkens syreavdeling, der kokesyren for fabrikkens eget behov ble framstilt.

ble i 1923 satt som navn på en gate som skulle gå fra Rosenkrantzgaten til Wildhagens vei ved Sørbyløkka. Gaten ble ikke opparbeidet og ble slettet av registeret i 1978 med anmodning om at navnet måtte bli gjenopptatt ved anlegg av evt. nye gater i området (se: Sivertson, Sylvester).

Rutebilselskap med stasjon på Grønland 15 (senere 17-19), grunnlagt 21. april 1928 av Nils Svendsen og Svein Helling, sistnevnte overtok aksjemajoriteten i 1934. Selskapet var i de første etterkrigsårene det største i bransjen i Drammen og trafikerte strekningene Skoger – Konnerud – Drammen (25 km), Drammen – Frydenhaug – Fjeld (4,5 km), Drammen – Skoger […]

Finlærfabrikk, grunnlagt 1902 av brødrene Marcus (1863-1917) og Ewald Omdahl (død 1929), som i begynnelsen drev vegetabilsk garving, tilberedning av geite-, saue- og kalveskinn samt huder for porteføljer, reiseeffekter, skofabrikker og bokbinderier, herunder det vanntette overlær «Nordpol». I 1914 ble bedriften omdannet til aksjeselskap og en ny fabrikkbygning reist i Øvre Storgate 124. Samtidig begynte […]

Oppr. en smal sti eller vei som gikk fra Engene opp til Bergstien, langs Schwenckegatens nåværende trasé. Fremdeles brukes navnet om den øverste del av gaten, fra Arups gate til Bergstien. Den gamle ferdselsveien fra Lier over «Bjergene» gikk her fra Schwenckeolla. Her lå huset til rakkeren el. nattmannen, bøddelens medhjelper. Huset ble bygget i […]

Var en vei på Konnerud (Skjelsbekk øvre), utgikk fra Djupdalsveien. Fikk sitt navn i 1979. Fra 1.1. 2020 ble Revefaret delt i to, med hver sine navn. Revefaret 11-29 ble endret til Revetråkket, Revefaret 33-69 ble endret til Revefarmen. En viktig begrunnelse for å dele i to var at 11-29 hadde egen adkomst fra Djupdalsveien.

I 1862-63 ble Rødskogen Dampsag grunnlagt på Gulskogen (Guldlisten 45) av N. P. W. Hansen og Herman Warlo som en av de første dampsager ved Drammenselven, og i 1866-67 ble det også anlagt et høvleri. Fra 1872 til 1883 var ing. Hansen eneeier, han drev også verksted og båtbyggeri og bruket hadde 4 sagrammer og […]

se: Sagdammen.

På 1800-tallet en offentlig vannpost og et populært møtested i krysset mellom Arups gate og Erik Børresens gate. Om ettermiddagen og kvelden kunne tilstrømningen av vannhentende kvinner være så stor at ventetiden ble 2-3 timer. De mange kvinners nærvær tiltrakk seg om lørdagskveldene også en del menn, dels med brennevin og/eller musikkinstrumenter, og håndgemeng var […]