Drammens første sykehus ble i 1786 opprettet på Brakerøya ved krysset Tomtegaten/Holmens gate, en toetasjes tømmerbygning med uthus og have. Sykehuset, som opprinnelig bare var for Bragernes, ble fra 1811 felles for alle tre bydeler. I 1837 ble Madame Cappelens gård ved krysset Tomtegaten/Omstedgaten tatt i bruk som sykehus, gården var i 1832 blitt innkjøpt […]

Stiftet 1. mars 1847, opprinnelig under navnet Drammens Handelsforening, senere under det tradisjonrike navnet Drammens Handelsstands Forening. Den hadde til formål å ivareta handelsstandens interesser, fremme dens utvikling og arbeide for en god kollegial handelsstand. Foreningens viktigste arbeidsområde var arbeidet for bedre kommunikasjoner, enten det gjaldt veier, jernbaner, dampskip eller telefon. Alle spørsmål som gjaldt […]

Grunnlagt 1874 av cand. pharm. Otto Moltke Hansen på hjørnet av Tollbodgaten og Treschows gate. Bedriften produserte «artificielle mineralvand og salte» foruten selters, soda, musserende limonader og fruktvin, likører, bærsafter og alkoholfrie ølsorter, samtidig med at Moltke-Hansen drev en større tehandel med direkte import av kinesisk te. I 1917 ble bedriften solgt til en av […]

1) Fabrikk grunnlagt i Nybyen i 1870-årene av Frantz Gauer. Den fremstilte toalettsåpe, stangsåpe og grønnsåpe og hadde en årsproduksjon jevnhøy med Lilleborgs. Fabrikken var i drift til 1907. 2) En ny fabrikk av samme navn, grunnlagt 1926 av Einar E. Nylund, året etter aksjeselskap med Nylund som disponent. Ved siden av salg av egne […]

Ett av Norgeshistoriens og Nordens største ran fant sted den 19. mai 1980 i Post- og Telegrafbygget, Øvre Strandgate 2. En politibil med to væpnede vakter og bankens egen vaktmann sto klar da en pengetransport for Norges Bank, 10,5 millioner kr i sjekker og kontanter, ble lastet inn i en varebil. Vaktene kunne ikke forhindre […]

se: Drammens Elektriske Bureau og National Industri, A/S

ble i 1936 etablert i Svingen i Skoger av Harald Engelkor.  Jarlsbergveien 328. Bygdesmiene var et viktig og nødvendig ledd i et bygdesamfunn. Virksomheten omfattet hesteskoning og reparasjon av skog- og landbruksredskaper. Han fulgte med i den tekniske utviklingen i jordbruket, lærte seg nye arbeidsmetoder og kjøpte inn nye maskiner. Navnendring på 1950-tallet til Skoger […]

Forfatterinne, f. og bosatt i Drammen, d. av ing. Per B Schyberg. Skrev fire eventyrsamlinger med egne illustrasjoner, utgitt på Aschehoug forlag: «Eventyr» (1940), «Huldra og andre eventyr» (1941), «Mor forteller» (1942) og «På eventyrferd» (1943).

Oppført ca. 1870 av rittmester Jacob Borch etter tegninger av arkitekt Emil Victor Langlet. Ifølge tradisjonen skal det ha vært Bjørnstjerne Bjørnson som anbefalte Borch å «bygge seg en borg» på fjellknausen over Brakerøya og bruke Langlet som arkitekt.

Grunnlagt 1930 i Hauges gate 17 av Martin Finrud med salg av fotografiske artikler, rammer og innramming, bilgummi, kontormaskiner og kontormøbler, trillebår- og trallehjul, med speilreflekskameraer og mørkeromsutstyr som spesialitet, på 1940-tallet overtatt av Kåre Finrud. Maskinsalget ble avviklet etter noen år, og på 1970-tallet opphørte også salg av bilgummi. Flyttet 1980 til Parkeringshuset i […]