Oppr. navn på Øvre Sund (s.d.).

Større boligfelt på Åssiden som omfatter en rekke større og mindre veier mellom Dalegårdsveien og Rolighet.

Drammen hadde fire likbærerlaug: Kjøpmennenes (1709), «det 2det likbærerlaug» (1711), «det 3die» på Bragernes (1727), begge overveiende håndverkere, og Strømsøes likbærerlaug (1725), også vesentlig håndverkere.

Boligvei på Åskollen som utgår fra Langeløkka øst for Oscar Kiærs vei og strekker seg nedover i retning mot Svelvikveien.

Matrikkelgård i Strømsgodset, nabo til Stomoen. Den første kjente eier var stattholder Kristoffer Urne, som i 1640-årene overdro gården til sin etterfølger, stattholder Hannibal Sehested. På 1690-tallet eides gården av Nils Bakke på Strømsø, i 1709 nevnes Matthias Heiberg som eier. Trelasthandler Iver Nilssen Thomle overtok eiendommen i 1767, den var da svært forfallen og […]

Boplass på østsiden av Borgeåsen (Mellom-Borge), bygget som gårdsarbeiderbolig. Den siste beboer, Harald Eriksen, flyttet til Imjelt da stua brant ned ca. 1950.

I 1931 fikk gaten fra Havnegaten frem til Gamle Kongevei vest for Kobbervik gård navnet Peter Høegs gate etter Peter Hannibal H. (s.d.), etter at et forslag på Bruastuveien etter skipstømmermann Caspersens hus Bruastua, som lå her, var blitt forkastet.

Forbindelsesvei på Åssiden fra Dalegårdsveien vestover til Bolstadhagen, fikk i 1971 sitt navn etter skoleinspektør P. K. (s.d.).

U-formet boliggate på Strøtvet som utgår fra Tord Pedersens gate, het tidligere Rektor Østbyes gate men fikk sitt nåværende navn i 1966. Oppr. var det meningen at gaten skulle få navnet Olaus Johnsens gate, men dette ble frafalt på grunn av fare for forveksling med Alv Johnsens gate på Vestre Nøste i Lier.