Folkelig navn på et boligområde øverst i Kobbervikdalen (i dag Trillingen), hvor det under Koreakrigen på 1950-tallet ble oppført boliger av gamle lemmer fra tyskerbrakkene på Gulskogen. Byggefeltet var fullt av vann og blåleire, og barna måtte enkelte ganger spas løs av blåleiren. En av beboerne skal da ha sagt: «De sier at det ser […]

Sogneprest til Bragernes, f. i Ullensaker. Etter å ha vært skolebestyrer i Fredrikstad og sogneprest til Saltdalen og Mandal, ble han i 1871 Jørgen Moes etterfølger som sogneprest til Bragernes. Han minnes særlig for sin milde og elskverdige personlighet.

De første industrielle innretninger i Drammen, skrev seg fra midten av 1600-årene. I 1722 var det en hestedreven kornmølle på Strømsø som tilhørte Hans Billumsen. Jan Jeremiassen eide en hestemølle på Tangen. Også på Tyveholmen sto det en tid en mølle, derav navnet Mølleholmen. Kvernmøllene i Drammen malte bare sammalt mel. I 1730-årene bygget Chr. […]

ble i 1973 satt som navn på adkomstveien fra E-18 (senere Holmestrandsveien) til Stillerudveien i jordbruksområdene ved Skoger stasjon. Begrunnelsen for navnet var at det var store åkerflater på vestsiden av veien. Sideveier til Stillerudveien fikk i 1983 navn etter kornsorter: Hveteveien, Byggveien, Rugveien og Havreveien.

ble i 1981 satt som navn på den søndre del av hovedveien i nord-sydlig retning i boligfeltet Løkkesvingen øst fra Konnerudgatens forlengelse, etter at navnekomieen hadde vedtatt at veisystemet i dette området skulle ha navn med tilknytning til «korpsbegreper».

Noen store stener som danner er kors på stien mellom Moldbakken og Hellashytta, som et minne fra siste istid. Ifølge tradisjonen ble de kastet av to kjemper (troll) som sto ved Skoger kirke og veddet om hvem som kunne kaste lengst. Stenene har også vært i bruk som ønskestener, man skulle kaste granbar for å […]

Gate på Åssiden parallelt med og nord for Betzy Kjelsbergs vei fra Dalegårdsveien og vestover. Den fikk i 1966 sitt navn etter det kors den danner med Bolstadhagen, etter at de opprinnelige forslag Nerlia var forkastet p.g.a. forvekslingsfare med Underlia, og Barbra Rings gate p.g.a. faren for forveksling med Rings gate.

En av byens mest moderne kinoer da den åpnet på Bragernes Torv 10 den 10. februar 1914, idet den hadde skrått gulv. Kinoen ble drevet av Borger N. Borgersen, som senere ble den første kommunale kinobestyrer. Kosmorama ble overtatt av kommunen i 1917 og nedlagt i april 1924.

Kolonial- og kortevareforretning med mel og bakervarer, parfymer, vaske- og skureartikler m.v. i Cappelens gate 40, grunnlagt 1931 av Sofie Andresen, i 1934 overtatt av Odd M. Andresen. Nedlagt på 1950-tallet.