Gatenavn som aldri ble realisert. Navnekomitéen hadde i 1984 foreslått å omdøpe den del av Prins Oscars gate som i spiss vinkel går nordover til Brantenborgs tilfluktsrom etter forretningsmannen P. Christensen, men bystyret forkastet forslaget etter beboernes intense protester.
Ved kgl. res. av 1680 ble det innført en «konsumpsjonstoll» bl.a. på de levnetsmidler som ble innført til kjøpstedene fra de nærliggende distrikter. Hvis varene kom sjøveien, skulle avgiften betales på Tollboden, kom den landeveien skulle den utredes ved de konsumpsjonsbodene som fra 1700-tallet og utover ble bygget ved bygrensen. I Drammen ble det på […]
Forretning på Høytorvet (Rådhusgaten 25), grunnlagt som melkebutikk av A. Ellingsen, virksomheten ble senere utvidet med kolonialvarer, mel og bakervarer. Overtatt av Alexia Hurum 1. mars 1941, i 1954 av Aagot Hansen. Aksjeselskap 1962 med Ingvald Eriksen som disponent, utvidet med kjøttavdeling. Nedlagt på 1980-tallet.
ble i 1959 satt som navn på «den prosjekterte vei over Alf Stokkes eiendom», som fra Malmveien ved Konnerud skole fører i østlig retning, krysser Hasselbakken og var prosjektert frem til Konnerudveien i Bekkedalen. Begrunnelsen var at «Konvall finnes i stor utstrekning over dette området der veien fremtidig kommer til å bli opparbeidet». Senere ble […]
i Drammen behandlet syke ved iglepåsetting, ofte i samarbeide med leger. Iglene ble innført fra Danmark og Sverige og var effektive til å suge ut blod og verk ved bl.a. ørebetennelse, tannbyll, verkebyller og betennelser (herunder hjernebetennelse) og etter kraftige slag med store bloduttredelser. En iglepåsetting kostet 20-25 øre. Den mest kjente av koppekonene i […]
Ordfører i Skoger 1866-69, gårdbruker og politiker i Strømsgodset, kjøpte 1835 Rød gårds hovedbøl for 1.200 speciedaler. Født på Åserud, ble i 1832 gift med Hans Nilsen Kopperuds enke på Grønvold og tok navnet Kopperud. Overtok i 1832 halve Grønvold, i 1843 den annen halvdel, hvor han bodde til sin død. Kjent som en dyktig, […]
Folkelig navn på et boligområde øverst i Kobbervikdalen (i dag Trillingen), hvor det under Koreakrigen på 1950-tallet ble oppført boliger av gamle lemmer fra tyskerbrakkene på Gulskogen. Byggefeltet var fullt av vann og blåleire, og barna måtte enkelte ganger spas løs av blåleiren. En av beboerne skal da ha sagt: «De sier at det ser […]
Sogneprest til Bragernes, f. i Ullensaker. Etter å ha vært skolebestyrer i Fredrikstad og sogneprest til Saltdalen og Mandal, ble han i 1871 Jørgen Moes etterfølger som sogneprest til Bragernes. Han minnes særlig for sin milde og elskverdige personlighet.
De første industrielle innretninger i Drammen, skrev seg fra midten av 1600-årene. I 1722 var det en hestedreven kornmølle på Strømsø som tilhørte Hans Billumsen. Jan Jeremiassen eide en hestemølle på Tangen. Også på Tyveholmen sto det en tid en mølle, derav navnet Mølleholmen. Kvernmøllene i Drammen malte bare sammalt mel. I 1730-årene bygget Chr. […]
ble i 1973 satt som navn på adkomstveien fra E-18 (senere Holmestrandsveien) til Stillerudveien i jordbruksområdene ved Skoger stasjon. Begrunnelsen for navnet var at det var store åkerflater på vestsiden av veien. Sideveier til Stillerudveien fikk i 1983 navn etter kornsorter: Hveteveien, Byggveien, Rugveien og Havreveien.
Cookies | Personvern | Tilgjengelighetserklæring | AA For å endre tekststørrelsen, hold inne cmd knappen ⌘ og trykk plusstegnet + for å skalere opp, minustegnet - for å skalere ned. For å endre tekststørrelsen, hold inne ctrl knappen Ctrl og trykk plusstegnet + for å skalere opp, minustegnet - for å skalere ned.
