En av Drammens «forsteder», beliggende i Lier kommune ved Drammensfjorden, hvor det er langgrunt og tomtene dårlig egnet for trelastbruk. Noen bordverk ble pelet for lagring av trelast («sibirier») og en kassefabrikk ble anlagt på en, senere to lektere, forankret utenfor Høvik. På et kart fra 1832 er det vist noen få hus mellom Drammen […]

Oppr. navn på Øvre Sund (s.d.).

Større boligfelt på Åssiden som omfatter en rekke større og mindre veier mellom Dalegårdsveien og Rolighet.

Drammen hadde fire likbærerlaug: Kjøpmennenes (1709), «det 2det likbærerlaug» (1711), «det 3die» på Bragernes (1727), begge overveiende håndverkere, og Strømsøes likbærerlaug (1725), også vesentlig håndverkere.

Boligvei på Åskollen som utgår fra Langeløkka øst for Oscar Kiærs vei og strekker seg nedover i retning mot Svelvikveien.

Matrikkelgård i Strømsgodset, nabo til Stomoen. Den første kjente eier var stattholder Kristoffer Urne, som i 1640-årene overdro gården til sin etterfølger, stattholder Hannibal Sehested. På 1690-tallet eides gården av Nils Bakke på Strømsø, i 1709 nevnes Matthias Heiberg som eier. Trelasthandler Iver Nilssen Thomle overtok eiendommen i 1767, den var da svært forfallen og […]

Tverrgate mellom Tollbodgaten og Bjørnstjerne Bjørnsons gate ved Drammen havn. Den fikk i 1866 sitt navn etter Lilleøen, en av de mange øyer som lå ved Rundtom og Storgraven, og ble beskrevet som gaten «fra Elven mellem Bastiansens og Elsters Gaarde op til Jernbaneovergangen ved Lilleøen». Lilleøgaten ble rettet ut og utvidet etter brannen i […]

Eiendom ved Rundtom (i dag Bjørnstjerne Bjørnsons gate 115) som på 1800-tallet ble ervervet av familien Solberg på Kobbervik.

Boplass nord/vest for Svarterud. Stedet var oppr. bebodd av en svensk familie. Den eldste datteren, Kristine, ble gift med smed Knutsen i Svingen. Paret skal ha bodd på Lillås før de flyttet til Smedbakken.