ble anlagt på Tangen i 1849 av handelsreisende Ideus Lind, s. av snekkermester Lind i Drammen. L. var den siste som drev Nøsted som et ordinært gårdsbruk. Han kjøpte 10 brukte vevstoler i England og startet et mindre lerretsveveri, som snart etter ble solgt til Konrad Warnecke i Hamburg for 7.000 speciedaler. Den nye eier […]
Publisert: 01.01.2004
|
Forfatter: Per Otto Borgen
ble i 1869 opprettet for barn på Nøsted og Nordby. Etter i en del år å ha holdt til i trange, leide lokaler, flyttet skolen i 1880 inn i eget hus i Svelvikveien 110. Frem til 1923 ble skolen ombygget og utvidet flere ganger, den hadde da 10 klasser med 250 elever. Den var i […]
Publisert: 01.01.2004
|
Oppdatert : 05.07.2020|
Forfatter: Per Otto Borgen
Matrikkelgård i Skoger hovedsogn, oppr. en plass under Nordby nede ved Drammensfjorden, som oppsto ved at Nordbys eier Meinert Hanssøn, etter å ha solgt gården i 1717, forbeholdt seg på livstid å besitte og bruke Nøstet hvor han hadde bygget et hus. Eiendommen ble først skyldsatt ved matrikkelen av 1838. Fra 1759 til 1824 var […]
Publisert: 01.01.2004
|
Forfatter: Per Otto Borgen
– også kalt «Den norske glassindustris vugge» – lå ved Hokksund i Øvre Eiker, grunnlagt 1741. Verket hadde sin utskipningshavn i Drammen, og kompaniets magasin lå på Bragernes.
Publisert: 01.01.2004
|
Forfatter: Per Otto Borgen
Veien fra nordenden av parkeringsplassen på Spiraltoppen til Øvre Skanse, fikk i 1986 sitt navn etter lektor O. H. (s.d.).
Publisert: 01.01.2004
|
Forfatter: Per Otto Borgen
Mindre parsell ved Gåsevads utløp i Solbergelven som på 1800-tallet ble ervervet av familien Solberg på Kobberud gård. Eiendommen ble i 1864 ekspropriert av jernbanen.
Publisert: 01.01.2004
|
Forfatter: Per Otto Borgen
Husmannsplass under Gundesø, besto av 23 mål innmark. Husene ble revet ca. 1980. De siste beboere på plassen, som i dag hovedsakelig benyttes som beite, var Gustav Wermeland og hans familie.
Publisert: 01.01.2004
|
Forfatter: Per Otto Borgen
Boliggate på Tangen fra Gamle Kongevei, parallelt med Holmestrandsveien til Maria Fegths gate. Veien, som ble anlagt i 1954, har sitt navn etter den norrøne gud.
Publisert: 01.01.2004
|
Forfatter: Per Otto Borgen
Dansk dikter, romantikkens fremste representant, besøkte etter særlig invitasjon også Norge, hvor han bl.a. besteg Krokkleiva. Oppholdet resulterte i boken «Norgesreisen» (1834), hvor den store dikter minnes sitt opphold i Drammen i diktet «Kirken i Drammen», hvor tredje vers lyder: «Skibet, som nu ikke længer Findes i min Kirke der, End i Drammens Kirke hænger; […]
Publisert: 01.01.2004
|
Forfatter: Per Otto Borgen
Politiker og redaktør, f. i Sandnes. Fra 1954 journalist i Fremtiden, redaktør fra 1964. Medlem av Kringkastingsrådet og programutvalg II 1963-70. Styreformann i Skoger Elverk 1960-63, medlem av styret i Arbeidernes Presseforbund 1951-61 og 1963-65, medlem av Norsk Presseforbunds hovedstyre 1964-72. Stortingsrepresentant (A) 1969-78, formann i utenriks- og konstitusjonskomitéen 1973-77. Formann i Riksrevisjonen 1978-80.
Publisert: 01.01.2004
|
Forfatter: Per Otto Borgen