Plutostien
ble i 1981 satt som navn på en vei i Skjelsbekk i feltet Djupdalen øvre. De fire veier i dette felt fikk navn etter de fire ytterste planeter i solsystemet.
Plysjtorget
Folkelig betegnelse på det «torg» som dannes der Løkkebergveien, Sommerfrydveien, Tord Pedersens gate og Lammers gate møtes, folkevittighetens navn på et strøk som ble bebodd av de mer velhavende borgere. Navnet oppsto rundt 1929 da området østenfor ble åpnet for bebyggelse som byens første moderne villastrøk på en årrekke.
Polfarere
Av norske polfarere har Drammen fostret to, nemlig Henrik Greve Blessing (s.d.), som i 1893-96 deltok som lege på Fram-ekspedisjonen med Fridtjof Nansen, og Odd Dahl (s.d.), som deltok som flyver i Roald Amundsens Maud-ekspedisjon 1922-25. Det hører til de store gåter at Drammen har oppkalt en rekke gater etter polfarere uten tilknytning til byen […]
Polioinstituttet
ble i 1955 bygget vis-a-vis Drammen Sykehus etter en poliomyelittepidemi tre år tidligere. Det hadde plass til 15 barn. Etter hvert overtok sykehusets nevrologiske avdeling, og instituttet ble nedlagt og bygningen revet i 1975.
Politi
Drammen fikk sitt første egentlige politikorps i 1813, bestående av en fullmektig og to betjenter. To år senere ble fullmektigstillingen omgjort til politimester, og betjentenes antall ble utvidet til 4. I 1840-årene ble politistyrken betydelig utvidet. I 1872 ble det gamle vektersystemet endelig avløst av et moderne politikorps på 22 mann, som holdt til i […]
Politimestere
Politimesterembedet i Drammen ble i 1815 skilt fra byfogdembedet og opprettet som eget embede. Det ble igjen opphevet i 1829 og lå under byfogeden til 1845, da embedet ble gjenopprettet. I mellomtiden, og i årene 1813-15, var en politifullmektig høyeste embedsmann. Etter at embedet i 1894 ble utvidet til også å omfatte Skoger, Nedre Eiker, […]
Politivedtekter
Drammen fikk sine første politivedtekter i 1894, dvs. «de under ordenspolitiet hørende anliggender» m.v. Vedtektene fastsatte bl.a. «enveisgåing» på de to fortauer som førte over broen, at folk som var iført klær eller bar gjenstander som kunne tilsmusse andre måtte gå i gaten, ikke på fortauet, og at skrik, rop og høyrøstet sang på offentlig […]
Pop, Hartwig Friderich (1723 – 1.2.1812)
Jarlsbergverkets siste bergkirurg, trolig f. i Holstein. Tok «kirurgisk eksamen» (1 dag) 1744, orlogslege 1746, verkslege fra 1747, deretter bosatt på Poppegården (Gramsborg) de neste 65 år. Pop levde fortsatt da Erland Thoresens opptegnelser ble samlet, og han ga Thoresen en del opplysninger vedr. verkets drift.
Poppegården (Gramsborg)
Bruk av Ekholt, har sitt navn etter den siste bergkirurg ved Jarlsberg Verk Hartwig Friderich Pop som bodde på gården i 65 år. Pop var Verkslege i hele 30 år og fortsatte sin legegjerning på Konnerud i lang tid etter at Verksdriften var over. Han hadde i 1766 kjøpt bruket av sin svigerfar Nils Gram. Gården […]
Poppegårdsveien
ble i 1969 satt som navn på dav. Hasselveien fra Gramsborg til Hauanveien, med den begrunnelse at det fantes tre veier i Drammen ved navn Hasselbakken, noe som ofte kunne føre til forvekslinger. Har sitt navn etter H. W. Pop (s.d.).