innehadde den høyeste stilling ved Jarlsbergverket etter direktøren, bergskriveren og schichtmesteren. Han hadde overoppsyn over gruvene og pukkverkene og førte disses regnskaper. Den første pukkforvalter var Ludvig Lorentsen, som ble ansatt ved verkets første anlegg. Han ble avskjediget i 1736 og hans oppgaver ble underlagt schichtmesteren inn til en ny pukkforvalter, den tyske bergmann Madelung, […]
Ved Jarlsbergverket var det 6 pukkverk med disse navn: Der Glaube, Die Hoffnung, Die Treue, Die Liebe, Die Gottesfurcht og Der Fleis. Hvert pukkverk besto av 9 stempler som ble drevet ved vannhjul av 14 fots diameter. Vannhjulene hadde normalt en omløpshastighet på 500/t og hvert stempel ble løftet tre ganger for hver gang hjulet […]
er navnet på borettslaget som eier Drammens første høyblokk, oppført i Kobbervikhagen, et såkalt punkthus til Solplassen borettslag rett ved. Høyblokka ble i 1958 vedtatt bygget av Drammen Boligbyggelag, tegnet av arkitekt Robert Bjørka, innviet i 1961 med innflytting fra 21. mars til 1. juli, de 6 nederste etasjene ble tatt i bruk først. Boligblokken […]
Drammens beste pølsekiosk frem til 1960-tallet var utvilsomt den grønne kiosken til Rolf Mathisen ved Honnørbryggen vis-a-vis Børsbygningen. Mathisen var en «pølsekunstner» med egen oppskrift på en blanding av løk og slangeagurk. «Bløyta rundstykke» uten pølse gikk det også meget av til de mindre bemidlede – 30 øre med sennep og 35 øre med både […]
Kort veistrekning der Grønland går over i Nedre Eikervei og Grensegaten går opp mot Sundhauggaten. Strekningen fikk sitt navn på første halvdel av 1800-tallet på grunn av sin pølseaktige form, og har ikke noe med et forhenværende pølsemakeri eller slaktehus å gjøre, idet disse kom senere. Å vite hvor Pølsesvingen ligger er forøvrig en test […]
Liten stikkvei fra Svelvikveien opp mot Hans Langbachs vei, har sitt navn etter en tidligere beboer på stedet.
Boplass nord for Langemyrdammen, gruvearbeiderbolig hvor en fjellvegg utgjorde den ene veggen.
Fra 1923 til 1926 navnet på den nåv. Markusveien (s.d.).
Prest, f. i Fyresdal hvor han var sogneprest 1879-93, deretter res. kap. til Bragernes 1893-1900, senere sogneprest til Gjerpen og prost i Skien. Utga lokalhistoriske bøker og andre skrifter, bl.a. «Om aanderne og englerne» (1890) og «De hellige engle» (1892).
Offiser og politiker, Nasjonal Samlings fører og norsk stats- og regjeringssjef under tysk overhøyhet under siste krig, trådte fra 1893 til 1900 sine barnesko i Drammen som sønn av res. kap. Jon L. Q. Familien leide en leilighet av urmaker Christian Knudsen i Havnegaten 3. Quisling trivdes dårlig i Drammen hvor han ble mobbet på […]
Cookies | Personvern | Tilgjengelighetserklæring | AA For å endre tekststørrelsen, hold inne cmd knappen ⌘ og trykk plusstegnet + for å skalere opp, minustegnet - for å skalere ned. For å endre tekststørrelsen, hold inne ctrl knappen Ctrl og trykk plusstegnet + for å skalere opp, minustegnet - for å skalere ned.
