Boplass under Rønnehoved lengst vest i Skoger, på grensen mot Nedre Eiker, nordvest av Finntomtåsen. Plassen var trolig en av de første som ble ryddet her inne i skogene. Noen av husene på Skulkerud skal ha vært flyttet fra Store Rønnehoved. De eldste opptegnelser skriver seg fra 1697, da Torger Amundsen og hans kone Siri […]
Publisert: 01.01.2004
|
Oppdatert : 30.04.2020|
Forfatter: Per Otto Borgen
Drammen har et stort antall skulpturer, statuer, byster og fontener. Seks enkeltpersoner er blitt hedret: Stadshauptmand Schwartz, Erik Børresen, Torgeir Vraa, Johan Halvorsen, Thorleif Haug og Sigurd Christiansen, disse er omtalt under egne artikler om den enkelte. Byens mest kjente skulpturverker er Sankt Hallvards Brønn, Folen, Hulderen, Gutt med fugl, Pike på stranden, Sittende kvinne, […]
Publisert: 01.01.2004
|
Forfatter: Per Otto Borgen
Etter at Kristiania-Drammensbanen ble åpnet 7. oktober 1872 var det ikke lenger lønnsomt å drive hesteskyss, og i 1873 søkte vognmann Larsen om tilskudd fra kommunen for å drive den faste skysstasjon. Dessuten var de fleste passasjerene «jevnlig beskjænkede, om ikke i den grad, at de kunde afvises, saa dog saa meget, at de volder […]
Publisert: 01.01.2004
|
Forfatter: Per Otto Borgen
Vei på Konnerud som fikk sitt navn i 1969, går fra Stubberudveien under de store slagghaugene ved foten av Konnerudkollen frem til Grubegaten. Her finnes rester etter malmknuseanleggene ved Jarlsbergverket, som preger terrenget. Slagg er egentlig et produkt etter brenning, men kan også bety verdiløse, mindreverdige bestanddeler, og det er i sistnevnte betydning det er […]
Publisert: 01.01.2004
|
Forfatter: Per Otto Borgen
I 1986 vedtok Drammen bystyre å gi veien som går nord for Kastanjeveien frem til snuplassen ved vannledningen fra Glitre navnet Sletningsveien, etter at bydelsutvalget hadde delt seg på henholdsvis Tunnelveien og Glitreveien. Veien går fra terrassehusene i Kastanjeveien frem til luftesjakt for vannledningen fra Glitre og nesten frem til Sletningsdalen, som den har sitt […]
Publisert: 01.01.2004
|
Forfatter: Per Otto Borgen
1) Det gamle navnet på strøket fra Fjellheim utover mot undergangen. Den gate som gikk fra Bragerhagen til Brakerøya stasjon – i 1869 betegnet som «den aabne Plads ved Enkefru Hutchinsons Gaard» – ble i 1926 gitt dette navn. Gaten forsvant i forbindelse med E18-reguleringen og ble slettet av kartet i 1978. Navnet har sin […]
Publisert: 01.01.2004
|
Oppdatert : 13.07.2020|
Forfatter: Per Otto Borgen
ble i 1984 satt som navn på den vei som går fra Spiraltoppen nordover gjennom Friluftsmuséet og videre i retning mot Villåsen.
Publisert: 01.01.2004
|
Forfatter: Per Otto Borgen
Sløyfeformet vei på Fjell, utgår fra Lauritz Hervigs vei. Navnet er til minne om den tid Fjellgårdene hadde sine jorder her, frem til 1960-tallet. På vestsiden grenser veien til blokkene på Fjell, mens østsiden er bebygget med eneboliger. Fra Slåtteveien fører en gangsti ned til Kobbervikdalen/E-18.
Publisert: 01.01.2004
|
Forfatter: Per Otto Borgen
Smal tverrgate mellom Marienlystgaten og Peder Søbergs gate, fikk sitt navn i 1898. Tidligere var Smalgangen navnet på en tverrgate mellom Fremgaden og Baggaden på Strømsø forbi Gjessings gård, som fikk sitt navn i 1866.
Publisert: 01.01.2004
|
Forfatter: Per Otto Borgen
Oppr. navnet på området syd for Tangen kirkegård, i dag navnet på en kort veistump med gammel bebyggelse fra Hans Tordsens gate frem til Gamle Kongevei. Smedbergbakken var forøvrig et gammelt navn på Nordbyveien.
Publisert: 01.01.2004
|
Forfatter: Per Otto Borgen