Drammens Turnforening ble stiftet i 1857 som en av de første norske turnforeninger, tre år etter den første i Christiania. Etter flere rekonstruksjoner gikk foreningen i 1899 inn i den landsomfattende «Centralforeningen». Et stort turnstevne ble arrangert i 1905. I 1906 deltok foreningens overtrener Fritjof Olsen i den norske turntropp til OL i Athen. Laget […]

fikk sitt navn i 1858, anlagt over tomtene etter brannen mellom Øvre Storgt. 18 (Tandberggården) og Falstergården på hjørnet av Konggata. Den ble da betegnet som «Den nye Gade over Brandtomterne». Den går fra Øvre Strandgate opp mot Bergstien, hvor den tidligere møtte parallellgaten Konggaten. I dag ender gaten ved innkjørselen til Sykehuset Buskerud. Den […]

se: Falch & Knudsen.

Herreekviperings- og skoforretning i Engene 1, grunnlagt 1913 med en aksjekapital på kr. 7.000, disponent I. Simann. I 1920-årene annonserte forretningen, den gang under navnet Enggatens Sko- og Klædesmagasin, med «egen konfeksjonsfabrikk» som skal ha tilvirket blant annet vindjakker og arbeidsbukser. Det er uklart om dette kan ha vært en sømavdeling i den samme forretningsgården. […]

Prest, skolemann og historiker, f. i Drammen, s. av Christopher Faye. Timelærer i Drammen, sogneprest til Holt 1833, bestyrte 1839-60 lærerseminaret på Holt prestegård. Sogneprest i Sande 1860 og prost i Nordre Jarlsberg 1864, stortingsmann 1842. Formann i Landhuusholdningsselskabet 1835-41. Utga en rekke historiske verker, deriblant «Lærebog i Norges Historie» (1831, overs. til svensk og […]

Blindgate som tar av fra Skogerveien og går langs den gamle grensen mellom Drammen og Skoger. Det meste av gategrunnen lå i Drammen, men gaten førte også til fem eiendommer i Strømsgodset som hadde opparbeidet og vedlikeholdt den. Etter at Strømsgodset-beboerne hadde benyttet navnet Fjordgløtten fra 1937 eller tidligere, fant Drammen bystyre i 1950 å […]

I 1894 grunnla Olaus Nielsen en forretning i sin gård Tollbodgaten 24 med sommer- og vintersportsartikler samt våpen og forniklingsanstalt. I 1896 ble forretningen utvidet med fabrikasjon av sykkelen «Fram», den første norske fabrikk for moderne sykler. Nielsen og andre fabrikanter på den tiden kjøpte rør i hele lengder fra Uppsala og smidde, kappet og […]

se: Majordammen.

Veien har sitt navn etter Gomperud Gård som den går over, og passerer også Tolerud som er et nytt byggefelt fra 1970-åra. Veien starter ved Hauanveien og går frem til Grubegt. Underveis passerer den Gomperud Høydebasseng  som ligger i kort avstand fra Oran Gruver. Langs veien finnes rester av steingjerder og eiendommer fra Konnerudverkets tid.  […]

Utsiktspunkt på Grubeåsen på Konnerud, i eldre tid et populært samlingssted Sankt Hans-aften for befolkningen på Konnerud. I 2020 er det fortsatt et populært turområde med flott utsikt.                                                       […]