Ordfører 1883-85. Statsråd, jurist og næringsdrivende, s. av tollbetjent og lærer i Drammen Thile T. Overrettssakfører i Drammen fra 1865, ble ansett for å være en av landets betydeligste fagmenn på treforedlingens område. Medgrunnlegger av et av landets første tresliperier, Hofsfoss ved Hønefoss, og av Hofs Træsliberi, Skiens Cellulosefabrik og Numedals Skogaktieselskab, Ørje Bruk, Meråker […]

Arbeiderfører, grunnla Thranitterbevegelsen. Født i Christiania, var skolelærer forskjellige steder på Østlandet, bl.a. huslærer ved Blaafarveværket i Modum. I 1848 kom han til Drammen for å opprette en gutteskole med fremmede språk som ett av hovedfagene. Skolen kom aldri i gang, men Thrane ble i stedet den 1. august 1848 redaktør av avisen Drammens Adresse. […]

Opprinnelig en provisorisk brakkebebyggelse ved Bragernes Torv, oppført etter bybrannen i 1866. Bebyggelsen ble imidlertid stående i henimot 100 år. I 1965 ble bebyggelsen erstattet av en bygning som fyller hele strekningen mellom Øvre Torggate og Hauges gate, Torghallen, utført av arkitektene Nilsen og Grenager. Torghallen inneholder et stort antall forretninger og kontorer m.v. og […]

se: Vintergaten.

Bruk i Konnerud sogn av Svarterud (bnr. 11, Verksveien 26B), solgt ved aksjonen i 1777 til Paul Simensen. Navnet betyr «veimøte», stedet hvor veiene møtes. Gården eides fra 1840-tallet av Erik Eriksen Veimot (1819-1904), som ble betegnet som den mann på Konnerud som hadde best greie på metallforekomstene deroppe.

Redaktør og politiker, f. på Modum. Redaktør av Fremtiden 1905-34, stortingsmann fra Drammen (Ap) 1906-09, 1925-27 og 1931-33. Ble godt kjent etter sin jomfrutale i Stortinget, der det ble debattert om man skulle skrive «gryten» eller «gryta». Vraa sa: «Det er langt viktigere å ordne det således her i landet at folket får noe i […]

Et nytt administrasjonsbygg ble i 1939/41 oppført inntil det gamle rådhuset og var 1930-årenes siste store kommunale byggeprosjekt. En 7. etasje ble påbygget i 1950. Bygget rommer kontorer for store deler av kommunens administrasjon samt «Servicetorget». Bygningen har i daglig tale overtatt navnet «Rådhuset». Den rommet tidligere også Saga kino, denne ble revet og bygget […]

Tverrgate fra Hauges gate nordover mot sykehusområdet under Bergstien. Gaten het tidligere Aasmund Vinjes gate, men fikk i 1905 sitt nye navn etter Thomas Cathinco Bang, etter at Gatenavnkomitéens forslag på Claus Trondsens gate var blitt forkastet. Kjente bygninger er nr. 1, Sanitetshuset, og nr. 9, Fylkesmannsboligen, begge oppført 1918. – Årsaken til at Amtmand […]

lå mellom Møllergaten (Erik Børresens allé) og Gjetergaten. Den ble i 1854 innkjøpt som tomt for Drammens Gassverk. I dag ligger Drammen Tinghus der.

ble i 1963 satt som navn på en prosjektert vei i «Nyveienområdet» mellom Rabbenveien og Nordbyveien, prosjektert fra Solumveien og sydover til Harald Aabels eiendom ved Kalseløkka. Utgår. denne er i dag Furulia og Elgveien