var det navn som ble foreslått på Drammensbyene da borgerne i 1662 søkte Kongen om felles kjøpstadsprivilegier for Bragernes og Strømsø. Byens segl skulle vise tre furutrær med en rennende strøm, rundt devisen «Af Gud og Vores Arvekonge alene». Forslaget gikk ikke igjennom, men Drammensbyene ble en kommune, underlagt Christiania.
Bruk i Skoger, bnr. 2 av Fjøset, oppsto ved gårdens deling i 1836 da bruket ble solgt. Gårdens eier fra 1860 til 1869, Anders Breda, var både smed og rimsmed og laget mange gode visestubber.
Bruk utskilt fra Ekholt på Konnerud (bnr. 31), oppr. bygget som villa av farger Skramstad i Drammen. Stedet ble i 1917 overtatt av Karoline Amalie Moe som frem til annen halvdel av 1930-årene drev et populært bevertningssted på eiendommen, som også huset Konnerud Telefoncentral med fru Moe som bestyrer. Tidligere sto en gammel stue, Kammakerhusa, […]
Pensjonat ved Stordammen, i virksomhet fra 1919 til ca. 1940 (se: Galås).
Skredderforretning i Stasjonsgaten 26 på Gulskogen, grunnlagt 1914 av M. F., som hadde sin læretid og skreddermester Melurn i Ramsfjord og Th. Helgerud i Drammen. Virksomheten omfattet dame- og herresøm etter mål. Nedlagt på 1960-tallet.
ble i 1850- og 60-årene kolonisert av foretagsomme drammensere som raskt overtok ledelsen av byens trelast- og sagbruksvirksomhet. Den første var Peter Gellertsen (1810-1865), som i 1846 begynte med bjelke- og trelasthandel, deretter kom Andreas Jacob Hansen (1819-1889) som også drev stort som bjelkehandler, samt hans brødre Nicolai og Thomas H. Etter hvert begynte de […]
Bruk utskilt av Skalpe (bnr. 2), som hadde vært bebodd i lange tider da det i 1857 ble utskilt og solgt.
Gate i Nordbylia på Åskollen, som på 1980-tallet ble utbygget av Drammen Boligbyggelag. Sammen med flere andre gater i feltet fikk den sitt navn etter eldre skutetyper med den begrunnelse at det med den enestående fine beliggenhet ovenfor Svelvikveien og med glimrende utsikt over fjorden falt naturlig å foreslå navn med tilknytning til seilskutetiden. En […]
ble etablert i Drammen i 1888 og fikk i 1901 sitt eget hus i Amtmand Bloms gate. Arméen driver bl.a. slumvirksomhet, eget barnehjem (Solgløtt), to bruktbutikker (Fretex Elevator) og har eget musikkorps.
Gate på Bragernes, frem til 1866 navnet på langgaten fra Strømsgaten til Kirkeplassen, en strekning som i 1866 ble omdøpt til Storgaten, i dag en del av Øvre Storgate. Gate på Strømsø, fra 1866 til 1898 navnet på den nåværende Tollbodgaten, tidl. Strømsø Storgade.
Cookies | Personvern | Tilgjengelighetserklæring | AA For å endre tekststørrelsen, hold inne cmd knappen ⌘ og trykk plusstegnet + for å skalere opp, minustegnet - for å skalere ned. For å endre tekststørrelsen, hold inne ctrl knappen Ctrl og trykk plusstegnet + for å skalere opp, minustegnet - for å skalere ned.
