Gammel gård ved Bragerøen, ryddet i kristen tid og nedlagt etter Svartedauen. På 1200-tallet var gården sannsynligvis krongods, senere ble den brukt under Brakar gård, fra 1655 som krøtterhavn, og i 1663 ble den utlagt til bymark. Navnet betyr «berget ved oppkommene». I 1714 skal kjøpmann David Henrik Brandt på en egenmektig måte ha satt […]
Forbindelsesvei mellom Engene og Fjellheimgaten under Fjellheim gård, fikk i 1923 sitt navn etter den gamle gård Ileberg.
se: Søndre Imjelt, Nordre Imjelt.
Seter som lå ca. 350 meter i sydlig retning fra dammuren til Majordammen. Murene etter husene, som forfalt fra 1880-årene, finnes fortsatt. Maren Tørjevollen var seterjente her til hun reiste til Amerika i 1868.
Den eldste industri i Skoger herred besto av sager og møller som for det meste ble drevet med flomvann, møllene var små og bare til gårdens eller grendas behov. Opp gjennom århundrene var det flere mindre sagbruk i Skoger, bl.a. ved Andorsrud, Heia, Imjelt, Borge, Flåtan, Jordbrekk, Høyfoss, Konnerud og i bekken mellom Bakke og […]
Bok- og aksidenstrykkeri i Nedre Storgate 21, grunnlagt i januar 1923 av Johan Thorkildsen som på slutten av 1930-tallet flyttet trykkeriet til Drammen Meieris gård, Amtmand Bloms gate 6. Trykkeriet hadde en Diegel-presse, en Heidelberg helautomat, en Viktoria frontautomat m.m. Det beskjeftiget rundt 1950 fem personer. Trykkeriet, som på 1950-tallet ble overtatt av Anna Thorkildsen, […]
ble sommeren 1873 arrangert i Parken av Håndverkerforeningen under ledelse av rittmester Frantz Wilhelm Melhuus. Dette var den første alminnelige utstilling av noen betydning i Norge. Hele 1.465 utstillere deltok fra hele landet. En av utstillingsbygningene, en restaurant, ble stående og senere kjent som Parkrestauranten. Den ble først revet i 1961, 88 år senere. Utstillingen […]
«I tro og rettferd styrke», latinsk devise på Drammens byvåpen (se: Byvåpen).
Glassliperi og speilfabrikk med verksted i Blichs gate 3, grunnlagt 1941 av Kornelius Ingebrigtsen, som var Drammens ordfører 1958-64. Flyttet ca. 1975 til Webergs gate 9, nedlagt ca. 1998.
Industrivei på Åssiden som fra Buskerudveien nær Farmen går nordover, vestover og igjen nordover over Myre og Berskaug, inntil den munner ut i Rosenkrantzgaten. Den fikk i 1966 sitt navn etter Emil Ryberg (s.d.).
Cookies | Personvern | Tilgjengelighetserklæring | AA For å endre tekststørrelsen, hold inne cmd knappen ⌘ og trykk plusstegnet + for å skalere opp, minustegnet - for å skalere ned. For å endre tekststørrelsen, hold inne ctrl knappen Ctrl og trykk plusstegnet + for å skalere opp, minustegnet - for å skalere ned.
