Etablert i 1929 som en videreføring av den opphørte verkstedbedriften Brdr. Refsum/Markens Grøde i Tomtegaten 12, ledet og eid av bedriftens tidligere daglige leder, maskiningeniør Lars A. Ødegaard. Ødegaard spesialiserte seg på blant annet industrikraner, taljer, elevatorer, båndtransportører (blant annet i standardstørrelser på hjulunderstell) og andre kundetilpassede transportanlegg. For landbruket ble det produsert grasfrøsåmaskiner (trillebårtype) […]
Skotøy- og klesforretning i Hauges gate 8, grunnlagt 1946 (1925) med utspring i Brødrene Ødegaard (se ovenfor). Aksjeselskap i 1976 med Nils Ø. som disponent, delt i to forretninger for hhv. yrkesklær og sko, flyttet på 1980-tallet til Hauges gate 1, i 1992 tilbake til Hauges gate 8. I 1997 flyttet «Nils Ødegård Tekstil» til […]
se: Hamborgstrøm.
Tekstilfabrikant, f. i Halden, kom i 1920 til Drammen hvor han ble kontorsjef ved A/S Solberg Spinderi, disponent 1927, adm. dir. 1945-62. Spilte en ledende rolle innen tekstilorganisasjonene, formann i De norske Bomuldsvarefabrikker, Norske Tekstilfabrikkers Hovedforening og Drammens Handelsstands Forening. Medlem av Industriforbundets hovedstyre og arbeidsutvalg, en rekke andre verv innen industri, bank og forsikring.
Kunstmaler og grafiker, f. i Bergen, begynte etter noen års studier ved Tannlegehøyskolen, i 1946 ved Statens Håndverks- og kunstindustriskole, fra 1950 bosatt i Drammen. Hans vei mot kunsten begynte i konsentrasjonsleiren Buchenwald i 1944, hvor Ø. laget sin første forbudte utstilling for kameratene på brakkebordet, en av dem var Dagbladets senere kulturredaktør Simen Skjønsberg […]
Den østligste av de fire spaserveiene som stråler ut fra fontenen i Drammens Park, og som i 1981 ble gitt navn etter Drammens fire nordiske vennskapsbyer Ørebro, Kolding, Stykkisholmur og Lappeenranta (Villmanstrand). Ørebro går fra fontenen østover frem til Øvre Torggate.
Gård på Bragernes, nevnes første gang i jordebøker fra 1500-tallet, men er sannsynligvis ryddet allerede i tidlig kristen tid. Het oppr. Aurvin, dvs. gruset, stenet mark, el. Eyrin, sandbanke. Gården lå muligens oppr. under Tveitar og ble tidlig innlemmet i Nesøgodset og var en tid i Hannibal Sehesteds eie. Den ble i 1757 delt i […]
På 1800-tallet et kjent utfartssted på Øren med dansesalong og kjeglebane. Huset brant ned ca. 1935.
Oppr. vannvei for Øren gård. Gaten, hvis navn ble stadfestet i 1866, går fra Landfalløya til Hotvetveien i retning Øren gård. Den ble i 1985 delt i Nedre Ørengate syd for Rosenkrantzgaten og Øvre Ørengate nord for Rosenkrantzgaten. Ved Øren gård fortsatte veien som en bred sti opp til Ørentajet.
Bebyggelse mellom Rosenkrantzgaten og Hotvetveien, anlagt i 1920-årene og prosjektert av byarkitekt Alf Bugge, omfattet 40 hus med i alt 77 leiligheter. Det folkelige navn var «Jerusalem». Etter anmodning fra en del beboere vedtok bystyret i 2004 å gi stikkveien fra Rosenkrantzgaten (som omfattet Rosenkrantzgaten 100/124) opp til boligfeltet navnet Øren Haveby.
Cookies | Personvern | Tilgjengelighetserklæring | AA For å endre tekststørrelsen, hold inne cmd knappen ⌘ og trykk plusstegnet + for å skalere opp, minustegnet - for å skalere ned. For å endre tekststørrelsen, hold inne ctrl knappen Ctrl og trykk plusstegnet + for å skalere opp, minustegnet - for å skalere ned.
