Matrikkelgård i Skoger hovedsogn (Skjeldrumveien 123/125). Navnet kommer av Skaldarheimen, dvs. skjoldheimen, og viser trolig til terrengets form. Tidl. skrivemåter: Skaldæreim, Skiælreim (1398), Skjeldrem (1495), Skildreim (1514), Schieldrom (1668), Schieldrum (1723). Høvedsmannen på Akershus, Hartvig Krummedike, eide gården rundt 1450, fra ca. 1600 var gården selveiergods. Jakob Kristenssøn, som eide gården fra 1605 til 1658, […]
Stiftet 1934 i Skoger bedehus som den første blindesaksforening i fylket. Stifter var Ragnvald Overvoll, som forøvrig holdt festtalen ved feiringen av foreningens 50-års jubileum 4.2.1984.
Husmannsplass i Bragernesåsen ved enden av Wulfsbergchausséen ved den nåværende Wulfsberglunden. Huset ble bygget av kampesten fra åsen, og bebyggelsen besto av to hus og en låve. Plassen ble også kalt «Hvitluggstua» etter dens siste beboer, Gulbrand Christensen, som bodde der fra 1855 til han døde i 1880 og husene ble revet.
Den vestgående hovedgate på Bragernes, utgår fra Bragernes Torv og går over i Landfalløya ved Hotvetalléen. Oppr. het strekningen Storgaten fra nåværende Gamle Kirkeplass og østover til bygrensen, mens strekningen vest for Gamle Kirkeplass het Fremgaten. I 1866 ble Storgaten navnet på hele strekningen vest for Bragernes Torv, mens nåværende Nedre Storgate fikk navnet Rådhusgaten. […]
Engrosforretning i sand, sement, kalk og bygningsartikler, senere pukk-, singel- og mørtelverk, grunnlagt 1921 av Karl Bergerud i Øvre Storgate 45. Bedriften leverte til byggmestre og entreprenører og hadde på sin eiendom vanntomt, kran og grabb. Den beskjeftiget på slutten av 1930-årene 8 personer. Aksjeselskap 1948 under navnet K. Bergerud A/S med Finn Solvang som […]
går langs elven fra Bybroen til den støter sammen med Øvre Storgate ved enden av Drammens Park og Lilleparken. Den ble regulert etter bybrannen i 1866 og fikk sitt navn i 1869. På grunn av faren for nye elvebrudd nedla reguleringskommisjonen byggeforbud i et belte på 30 alen (ca. 19 m) fra elven. På strekningen […]
Matrikkelgård i Strømsgodset, bydelens hovedgård, beliggende høyt oppe på en borglignende plass. Navnet, som sikter til beliggenheten ved Drammenselven som akkurat her i det trange løp har en sterk strøm, ble tidl. skrevet I Strømme (1420), i Strome (1423), Øvre Strøm (1544), Strøm (1593). Det er bevart flere gamle brev om Øvre Strøm, de to […]
ble i 1909 startet som et interessentskap for levering av vann til ca. 50 eiendommer i Strøm-terrassene, Blektjernveien og Lassebakken. En del av Øvre Strøms skog ble innkjøpt til formålet.
Elvestrekning mellom Sundhauggaten på sydsiden og Strømsgaten på nordsiden av Drammenselven. Denne strekning av elven, hvor avstanden er ganske kort, har fra uminnelige tider vært det vanlige overfartsstedet. Navnet var fra middelalderen Liersund, den gamle allfarveien fulgte Strømsgaten og Rebbansbakken gjennom skogen til Lier, og særlig ble veien benyttet som kirkevei for den del av […]
fikk sitt navn i 1869. Det er en langgate vestover fra Bragernes Torv mellom Hauges gate og Øvre Storgate, som ender i Drammen Park ved Park Hotels bakgård og Drammens Folkebibliotek, hvorav den eldste del oppr. var Buskerud fylkeshus og som fra 1993 huser kommunens kultursektor.
Cookies | Personvern | Tilgjengelighetserklæring | AA For å endre tekststørrelsen, hold inne cmd knappen ⌘ og trykk plusstegnet + for å skalere opp, minustegnet - for å skalere ned. For å endre tekststørrelsen, hold inne ctrl knappen Ctrl og trykk plusstegnet + for å skalere opp, minustegnet - for å skalere ned.
