Bratt sti i Bragernesåsen fra Kanonveien til Thurmanns vei. Har sitt navn etter forstkandidat Otto Lund, som bestyrte kommunens skoger og var medlem av Åskomitéen. Da han i 1918 fraflyttet byen ga han et større beløp til komitéen, som svarte med å gi dene stien, som Lund trolig benyttet som snarvei i sitt arbeide, navn […]

I 1969 ble hele den gjenværende Waagaardsløkken – området mellom Hauges gate og Drammen sykehus – gitt navnet Overlege Lieds Plass etter ordfører og overlege Ulfert B. L. (s.d.). I 1983 fikk imidlertid den delen som ligger mellom Hauges gate og Andreas Thunes gate sitt oppr. navn Waagaardsløkken tilbake, mens området mellom Andreas Thunes gate […]

I 1937 ble en regulert gate fra dav. Colletts gate langs jernbanen frem til teglverkstomten gitt navnet Overlærer Klausens gate etter Olaf Klausen, som var overlærer ved Latinskolen fra 1901 til 1910. Gaten ble slettet av kartet i 1978.

Kunstmaler, f. i Hønefoss, slo seg senere ned i Drammen som næringsdrivende. Debuterte 1954 på Statens Høstutstilling hvor han senere deltok årlig, betydelig grafiker, hans verker ble innkjøpt av en rekke gallerier i inn- og utland. Gjennom mange år styre- og jurymedlem i Norske Maleres Landsforening og Statens Høstutstilling.

Gjørtler, f. i Gudbrandsdalen, utd. i Tyskland og Paris. Tok i 1874 borgerskap i Drammen hvor han bl.a. utførte gasslysekronene og alterstakene i Bragernes kirke. Kronene var ferdige i 1878, mens alterstakene ble oppsatt i 1903. Drev i senere år sin virksomhet i Håndverkerforeningens gård.

Lege, fra 1905 røntgenlege ved Drammen sykehus som en av landets første, bare 10 år etter at Konrad Rüntgen oppdaget sine X-stråler. Anla og bekostet selv sykehusets røntgeninstitutt. En av pionérene innen norsk radiologi.

Krambodhandler og skurlasteksportør på Bragernes hvor han var eligert mann fra 1770 til ca. 1800, overformynder. Drev en stor forretning og gjorde i mange år en fortjenstfull innsats i byens kommunale liv. Kjent som en rettskaffen mann: Da nattmannen (bøddelens medhjelper) i 1789 ikke klarte å skaffe faddere til sitt barn fordi nattmannen ble betraktet […]

Brukseier og grosserer i Drammen hvor han i 1872 bosatte seg som medeier i firmaet Bache & Gram (eneeier 1881), deretter bosatt på Nøstet gård (Nøsted Bruk). Født på Ask gods i Norderhov, s. av hoffmarskalk Johan G. Forstkandidat 1863, forvaltet deretter farens og Niels Baches store skogeiendommer til han i 1871 ble med i […]

To boplasser på veien mellom Steglevann og Haugsetertjern, hvor det på 1800-tallet bodde to par med samme navn. Det ene var gift, det annet samboere, og for å skille dem ble de kalt henholdsvis «Kjerring-Guri og Manne-Lars» og «Jente-Guri og Gutte-Lars». Jente-Guri tok med seg en gris til selskap når hun skulle til bygda. Husene […]