I 1983 ble den nordligste del av Edvard Stangs gate gitt navnet Rektor Gausemels gate etter Steffen Gausemel ( s.d.). Etter protest fra beboerne ble gatenavnet slettet i 1985.

I 1983 ble «blindtarmen» i Peter Østbyes gate gitt navnet Rektor Haalands gate etter Reidar Haaland, som var rektor ved Realskolen. Etter protest fra beboerne ble navnet slettet i 1985.

Tverrgate mellom Konnerudgaten og Amtmand Breders gate, fikk i 1923 sitt navn etter Marius Nygaard (s.d.).

Tverrgate mellom Tollbodgaten og Tordenskiolds gate øst for Langes gate, fikk i 1892 sitt navn etter ordfører og rektor Fredrik M. Olsen (s.d.) som «Den nye Gade mellem A. O. Hansens og Brækkes Gaard».

ble anlagt i 1663 av Daniel Knoff (s.d.) og fikk i den første tid som privilegium et tildelt monopolområde helt fra Fredrikstad til Kragerø ved beskyttelsesbrev fra Christian V. Reperbanen, som var Drammens eldste fabrikkforetagende og lenge den fornemste representant for byens industrielle virksomhet, eides i 1716 av Laurits Moss, Ulrich Fr. Wendelboe og Peder […]

Trelast-, cellulose- og tremasseforretning med kontor i Nedre Storgate 8, grunnlagt 1900, ca. 1940 flyttet til Nedre Storgate 4 og på 1940-tallet overtatt av adv. Christian Resch og flyttet til hans kontor i Børsbygningen (Bragernes Torv 13). Nedlagt ca. 1975.

i det gamle Drammen var på Holmen, som frem til slutten av 1700-tallet var kjent under navnet Tyveholmen, og her ble også forbrytere brent på bål etter henrettelsen, dersom dette var dommen. Egen bøddel hadde Drammen ikke, skarpretteren ble hentet fra Christiania for den enkelte anledning. Da Anne Marie Rasmusdatter i 1772 ble henrettet med […]

Gate på Konnerud, i 1980 endret til Revestien.