Branngang på Tangen som frem til 1850 gikk mot elven på sydsiden av Kiærs sjøbod. I 1866 ble navnet S. satt på en nyutstukket tverrgate til elven ved nåværende Havnegaten 74 og 76, der det dengang lå en sjøbod. Gaten ble nedlagt da Drammen Slip & Verksted i 1939 ervervet de to eiendommene.
Publisert: 01.01.2004
|
Forfatter: Per Otto Borgen
Skulptur som høsten 1952 ble reist på bybroens østre bropostament på Bragernes. Skulpturen, som viser en kvinneskikkelse som bærer en fullrigger løftet over hodet, er utført av billedhuggeren Nic. Schiøll, og var en gave til Drammen fra skipsrederne Bruusgaard Kiøsterud & Co., Karl Bruusgaard og Johan Wessel (se også: By og land).
Publisert: 01.01.2004
|
Forfatter: Per Otto Borgen
En av mange brannganger på Tangen fra Havnegaten ned til elven. Den fikk sitt navn i 1966, men ble senere stengt og slettet av kartet i 1974.
Publisert: 01.01.2004
|
Forfatter: Per Otto Borgen
ble sett i Drammensfjorden i 1687, skal man tro sognepresten til Norderhov, Jonas Ramus, som i sin «Norriges Riges Beskrivelse» (1735) bl.a. skriver: «Anno 1687 er i Dramsfjorden seet en stor Søe-Orm af mange Menisker, og paa een gang af elleve Menisker tillige. Veyret var stille, men saa snart Solen var noget opkommen og det […]
Publisert: 01.01.2004
|
Forfatter: Per Otto Borgen
Bruk utskilt av Konnerud gård (bnr. 14, Sophie Amalies vei 24) helt oppe i Konnerudkollens sydskråning, også kalt Nedre Kollen. Den første selveier, Ole Sørensen, kjøpte gården på auksjonen i 1777.
Publisert: 01.01.2004
|
Forfatter: Per Otto Borgen
Blokkmaker og jernbanevogn konstruktør, f. i Bergen, s. av skomakermester Hans J. Schaboe. Flyttet til Drammen i 1848 hvor han overtok blokkmaker Jørgen Ørbæk Hansens blokkmakerforretning og giftet seg med hans enke Kirstine. Hans blokkmakeriverksted leverte blokker og spill til skipsbyggeriene. En av Drammen Haandverkerforenings 6 stiftere 1864, startet samme år i Drammen den første […]
Publisert: 01.01.2004
|
Forfatter: Per Otto Borgen
I 1931 ble en gate fra Skomakergaten til Auens vei på Tangen gitt navnet Skabos gate etter Hans Skabo.
Publisert: 01.01.2004
|
Forfatter: Per Otto Borgen
Matrikkelgård i Skoger hovedsogn (Jarlsbergveien 426/427), navnet ble tidligere skrevet Skallastadir, I Skallæstadhum (1348), Skallestad (1593), Scallestad (1723). Det er uvisst hvordan gården fikk sitt eiendommelige navn, det kan ha vært oppnavn på en tidligere skallete bruker, men det vet vi intet om. At navnet skulle komme av beliggenheten er lite trolig all den tid […]
Publisert: 01.01.2004
|
Forfatter: Per Otto Borgen
ble grunnlagt på Skallestad i Vestbygda i 1890. Veggene var i rundtømmer og det var lavt under taket. Til skolen kom barn fra Løyse i syd til Andorsrud, noen helt fra Rønnehue i Vestskogen. Ruth Kaspersen fra Rønnehue gikk de mange og lange kilometerene på skolen annenhver dag i 7 år uten å forsømme en […]
Publisert: 01.01.2004
|
Forfatter: Per Otto Borgen
Ved siden av Skjeldrumseteren den eneste seter i Strømsåsen. Den lå nær Svensedammen.
Publisert: 01.01.2004
|
Forfatter: Per Otto Borgen