Solumstrand Renseanlegg

i Svelvikveien 171 sto i 1990 ferdig til bruk som landets største kalk-/sjøvannsanlegg i kommunal avløpsrensing. Anleggets bygningsmasse ble tegnet av Solli Arkitekter (Drammen) og mottok hederlig omtale i forbindelse med Drammen bys byggeskikkpris (s.d.). Drammen kommune eier og drifter virksomheten. Renseanlegget ble dimensjonert for avløp fra 60.000 personer og kostet ved innvielsen ca. kr […]

Solumstrandens Teglverk

ble igangsatt i 1820-årene, produksjonen var i 1855 ca. 200.000 mur- og taksten og verket ved Drammenselven fremsto som en betydelig bedrift, den største i sitt slag i Buskerud. Familien Kiær sto som eiere da verket brant ned i 1870. Det ble gjenoppført og utvidet i 1898/1900, og hadde på den tid stor produksjon og […]

Solumstua

Boplass ved enden av alléen til Solum, på den andre siden av Nordbyveien. Her bodde Andreas Solumstuen med sine barn.

Solumveien

Boligvei fra Oscar Kiærs vei til Nordbyveien, har sitt navn etter Solumgårdene som ligger like i nærheten.

Solåstråkket

ble i 1982 satt som navn på en turvei i «Grendeplanen» for Konnerud.

Sommerforeningene

var på 1850-tallet tivoliets forløpere i Drammen. De holdt til dels på Frydensal, dels på Tomineborg og bød på musikk, lek, skyting og kjeglebane m.m. – og i 1850 fikk Drammen sin første karusell.

Sommerfryd gård

Lystgård på Bragernes, oppført ca. 1800 av trelasthandler Johann Gottfried Schwencke, som i 1804 anla Norges første potetbrennevinsbrenneri her. Antakelig har eiendommen vært bebygget også tidligere. Eiendommen strakte seg på sitt største til Frydensalstien/Rakkerhuken i vest, til det nåværende Høytorvet i syd og til Brannposten/Strøtvetveien/Kloptjernveien i øst. Etter hvert som Schwenckes formue vokste kom også […]

Sommerfrydveien

ble i 1905 satt som navn på veien fra Bergstien bak Sommerfryd gård til Strøtvetveien.

Sommerveien

Vei fra Skjeldrumgårdene opp Dunkedalen og Brattkleivmyra til Kippen og videre ned forbi Blektjern til Strømsø og Gulskogen. Veien ble i eldre tid benyttet som byvei.

Sophie Amalies vei

ble i 1979 satt som navn på veien som fører fra Grubegaten under Konnerudkollen til gården Fjeldheim. Veien var i 1977 gitt navnet Bilitt, noe som berodde på en misforståelse. Gatenavnkomitéen og bystyrets mindretall gikk inn for Midtiveien, som er et annet navn på Fjeldheim. Veien har sitt navn etter en av Jarlsbergverkets gruver, som […]

Cookies | Personvern | Tilgjengelighetserklæring | AA For å endre tekststørrelsen, hold inne cmd knappen og trykk plusstegnet + for å skalere opp, minustegnet - for å skalere ned. For å endre tekststørrelsen, hold inne ctrl knappen Ctrl og trykk plusstegnet + for å skalere opp, minustegnet - for å skalere ned.

Hopp rett ned til innholdet