Drammens Tidende

1. Norges første lokalavis, som fra 21. november 1816 til juli 1833 ble utgitt i Drammen av den danskfødte boktrykker Carl Ferdinand Rode.
2. Avisen «Tiden, Drammens offentlige Avis af blandet Indhold», som utkom med sitt første nummer 2. januar 1832, utgitt av Jacob Wulfsberg (sønn av Niels W. som i 1819 hadde grunnlagt «Morgenbladet» i Christiania), skiftet navn til «Tiden, en fælleds Avis for Drammen, Kongsberg og Holmestrand» og fra 2. januar 1845 «Drammens Tidende». Avisen utkom to ganger ukentlig, fra nyttår 1839 tre ganger ukentlig og fra 1. juli 1840 fire ganger i uken. Fra 1847 utkom avisen tre ganger ukentlig (onsdag, fredag, søndag) og fra 1851 daglig. Avisens redaktører var Jacob Wulfsberg (1832-45), Fredrik Wilhelm Bergh (1845-51), Paul Hjelm Hansen, Henrik Hermanstorff, Theodor W. Thorne, Carl Oscar Wulfsberg, C. A. Lammers, Carl Henrik Mørch, Søren Bøckman, Harald Alfstad, Ole Samuel Berentsen, Chr. Ihlen og Anthon Rustad (1895-1901).
   Aasmund Olavson Vinje var bladets Kristiania-korrespondent fra 1851 til desember 1859, han viste en fremragende journalistisk evne ved å gripe dagens aktuelle begivenheter, og kom tidlig til å prege avisen over alle felter som teater, musikk, malerkunst, sosiale spørsmål, unionspolitikk, pengeforhold, rettspleie m.m. Avisen var i familien Wulfsbergs eie til 1892 da den gikk over til et aksjeselskap som i 1897 solgte til Axel Lyche (s.d.), som samme år slo avisen sammen med Buskeruds Blad. De to avisene utkom side om side med forskjellig titelblad og noe forskjellig stoff for hhv. by- og landdistriktene helt til 1. februar 1961, da avisene endelig smeltet sammen under navnet Drammens Tidende & Buskeruds Blad (DT-BB). Det samlede opplag var for de to aviser ved sammenslutningen ca. 4.000, i 1904 steg det til det dobbelte, ved utgangen av 1908 hadde de nådd 10.000 og i 1913 ca. 15.000.
3. Etter Lyches død i 1914 gikk avisen over til familieaksjeselskap med Lyches barn og senere barnebarn som aksjonærer. Under den første verdenskrig var opplaget oppe i ca. 22.000, men gikk etter krigen noe ned til 18-19.000 og steg deretter langsomt til ca. 27.000 eks. i 1949. Bladets senere redaktører har vært Lars Raknerud (1901-19), Nils Raknerud (1919-37), Lars Sørensen (1937-45 og 1961-77), Tord Wikborg (kst. 14. mai – 20. sep. 1945), Torolv Kandahl (1945-61), Gunnar Johnsen (1977-92), Hans Arne Odde (1992-2007), Geir Arne Bore (2007-2013), Håkon Borud (2013-2014), Kristin Monstad (2014-2019) og Espen Sandli (fra 2019). I 1939 fikk avisen eget trykkeri og opplaget var på ca. 20.400. I 1940 fikk avisen en ny, moderne 32-sidig Kiönig & Bauer rotasjonspresse, den ankom Drammen fra Tyskland 9. april 1940 (!) og hadde en kapasitet på 36.000 16-sidige aviser i timen og var utstyrt med flerfargeverk og hefteapparat for trykking av magasiner. Avisen gikk i trykken ved middagstid. Telesetting, der settemaskinene ble matet med hullbånd, ble tatt i bruk 1954. Nytt trykkeri i Arups gate med ny Kongsberg-Wifag rotasjonpresse innviet i oktober 1964. I 1967 fikk avisen sin første elektronisk digitale computer i teknisk avdeling som sørget for linjedeling og orddeling i blysatsen. I 1973 kom den første fotosettemaskin, som produserte satsen direkte på fotopapir. Den 16. september 1974 ble det gjort fullstendig overgang til fotosatsproduksjon og trykking i direkte lito. Fra denne datoen var det slutt på alt som het bly i produksjonen. I 1977 ble journalistene utstyrt med elektriske skrivemaskiner med kulehoder og optiske lesere som overførte manuskriptet rett inn i dataanlegget.
4. I 1972 overtok avisen Laagendalsposten i Kongsberg, i 1973 startet avisen opp lokalavisen Eikværingen (innstilt ved utg. av 1984) og i 1976 «Smånytt for Røyken og Hurum». I 1973 ble tomt til nytt avishus på Åssiden innkjøpt. I 1970-årene hadde DT-BB egne kontorer i Svelvik, Holmestrand, Kongsberg, Vikersund, Hønefoss og Gol. I tillegg hadde den en redaksjonell medarbeider i Vestfossen. Avisen hadde midt på 1970-tallet 161 heltidsansatte og 55 deltidsansatte, totalt 189 årsverk. Avisen dekket 67,1 % av husstandene i Drammen, 42,5 % av husstandene i Buskerud og 51,2 % av husstandene i Svelvik og Sande. I 1978 flyttet avisen inn i det nye avishuset i Buskerudveien 219. Den nye offset-rotasjonspressen fra Frankrike, tatt i bruk fra 24. november 1978, kunne produsere 48 sider med en hastighet på 25.000 aviser i timen, inkl. mange fargesider. Samtidig ble et nytt, moderne pakkeri tatt i bruk. Nettoopplaget var 35.895.
5. I 1980 ble avisen Telen i Notodden overtatt, i 1982 A/S Katel og Hønefoss Kabel-TV. Nytt produksjonsutstyr med redaksjonelle skjermer ble tatt i bruk fra 3. oktober 1983. Fra 7. mai 1984 gikk avisen over fra ettermiddagsavis til morgenavis. I 1992 overtok DT-BB Buskerud Trykk på Kongsberg, og en rotasjonspresse ble flyttet derifra til avishuset i Drammen. Nytt grafisk datautstyr i redaksjonen erstattet utstyret fra 1983. Ved utgangen av 1993 ble avisens 58 aksjonærer (Anne Sejersted Bødtker var største enkeltaksjonær) tilbudt å selge sine aksjer til Orkla Media A/S. I midten av januar 1994 var 90% av aksjene solgt og et nytt eierselskap etablert. I 1996 startet satsningen på nettavisen dt.no. Høsten 1998 ble trykkeriet og pakkeriet på Åssiden avviklet idet Orkla etablerte et nytt sentralt avistrykkeri med pakkeri i Borgeskogen, Stokke i Vestfold. Fra 2000 fikk avisen navnet Drammens Tidende, samtidig som det geografiske nedslagsfeltet ble konsentrert om Drammen og nærmeste omegn. I august 2000 flyttet Orkla-virksomhetene Kanal 1 og TV Buskerud inn i avishuset på Åssiden. 12. november 2001 flyttet alle inn i det nye mediehuset på Bragernes Torv.
6. I 2001 overtok avisen TV Buskerud (fra 8. januar 2003 kalt for TV Drammen) fra Orkla Media. Det ble gitt ut søndagsavis i perioden 2001-2009. Drammens Tidende ble tabloidavis fra og med 2. januar 2004, den gang med 160 ansatte totalt. Fra august 2006 ble TV Drammens nyhetssendinger kringkastet som opptak (slutt på direktesendinger) og fra januar 2007 ble TV Drammens journalister en del av nettredaksjonen, som også inkluderte videoinnslag på dt.no. I 2006 ble Orkla Media overtatt av engelske eiere og mediehuset i Drammen fikk navnet Edda Media Buskerud. Fra 2012 ble mediehuset overtatt av norske Amedia, som fra 2016 fikk Sparebankstiftelsen DnB som eier. I 2014 flyttet Drammens Tidende ut av mediehuset på Bragernes Torg og over elven til Ticonbygget (tidl. Skogerbygget) ved sørenden av bybrua, adresse Strømsø Torg 9.
7. Opplagsutvikling: I 1990-årene økte opplaget jevnt til toppåret 49.174 i 2001. Til tross for at konkurenten Fremtiden gikk inn høsten 2000, hadde Drammens Tidende en tilbakegang i opplaget fra 49.174 i 2001 til 24.867 i 2015. I 2018 var netto totalopplag 27.154. Pr. 2019 hadde Drammens Tidende A/S 65 ansatte.