se: Gravdal, Netta.

se: Ko-Fa-No.

Husmannsplass under Gundesø, besto av 23 mål innmark. Husene ble revet ca. 1980. De siste beboere på plassen, som i dag hovedsakelig benyttes som beite, var Gustav Wermeland og hans familie.

se: Drammens Lampefabrik A/S.

Parkmusikken ble opprettet i 1875 som borgervæpningens musikkorps under navnet «Drammens borgerlige infantericorps’ Musikchor». Tyskfødte Christian Jehnigen (1830-1910) ble ansatt som musikkinstruktør og dirigent. Oppr. besto korpset av 16 mann foruten dirigenten, og blant dets medlemmer var bl.a. den senere komponist Johan Halvorsen (fløytist, senere ess-kornist). Etter at det borgerlige infanterikorps var blitt nedlagt i […]

Reguleringssjef (byplansjef) i Drammen 1946-76, f. i Ålesund, utdannet til arkitekt ved NTH 1929. Ansatt som arkitekt ved A/S Akersbanene 1932-45. Medl. av Forsyningsdepartementets reguleringskyndige utvalg 1948-64, var sammen med sin hustru Karin Pihl ansvarlig for «Generalplan for Drammen 1966-1990» og skrev sammen med henne heftene «Troll og tro» (1980) og «Fut og folk» (1987), […]

se: Jarlsberg Paper Mills A/S.

Sogneprest til Skoger 1843-50, s. av byfoged Joachim Fr. W. på Bragernes. Res. kap. til Rollag og Numedal 1835, fra 1840 sogneprest til Søndre Fron i Gudbrandsdalen. Tiltrådte sitt embede i Skoger etter at den store menighetsregulering i 1843 hadde funnet sted. I Winsnes’ tid måtte det 10 helligdager i året forrettes i to kirker. […]

Drammenslyriker og kunstmaler, f. på Grünerløkka i Oslo, kom som 12-åring til Drammen hvor han begynte på Danvik skole. Etter studier i filosofi, kunsthistorie og litteraturvitenskap arbeidet han på en magistergradsoppgave om Rolf Jacobsen. Lærer i kunsthistorie og etikk ved Drammen Yrkesskole. Utstilling i Galleri 7 i 1975 med ca. 60 malerier og akvareller som […]

Matrikkelgård i Skoger hovedsogn (Lerpeveien 99 C/D) på høydekammen mellom fjorden og dalføret i øst hvor den grenser mot Eik og Lindum. Gården, som oppr. hadde en meget lang strandlinje, er en av de gårder i sognet som først ble ryddet. Øvre Knive har vært selveiergods så langt tilbake som skriftlige opptegnelser finnes. Fra 1753 […]