Gammel gård som i jordebøker fra 1500- og 1600-tallet forekom under navnet Lajord eller Løugaard, i middelalderske kilder omtalt som Lagargerdi (=elvejordet). Gården lå – ifølge biskop Jens Nielssøn, som var på visitasreise i 1595 – tre pileskudd øst for Strøm (Hamborgstrøm), dvs. vel en kilometer, antagelig omtrent ved Konggaten, som muligens kan ha vært […]
Tidligere forbindelsesgate mellom Rosenkrantzgaten ved Strømsgata og Øvre Storgate ved Vinjes gate. Anlagt ca 1970 under navnet Skrågata. Fikk senere navnet Lajordgata etter gården Lajord. Nedlagt og fjernet i forbindelse med byggingen av Bragernestunnelen. I dag brukes navnet på gatesnutten som løper fra rundkjøringen ved broenden ved Øvre Sund bro og ned til rundkjøringen inne […]
Liten smijernsskulptur som i 1963 ble satt opp ved brohodet til den nye Holmenbroen ved Prins Oscars gate. Skulpturen, som forestiller en sprettende Drammenslaks, er utført av smed Svein Tollefsen etter en tegning av Karin Pihl.
Ingeniør og forsikringsmann, kom til Drammen som ingeniør ved Drammens Jernstøberi. Inspektør i forsikringsselskapet Norge 1891, adm. dir. 1899-1919. Medstifter av Drammens tekniske forening, hvis formann han senere var. Formann i Drammens og Oplands Turistforening, på hans initiativ ervervet foreningen Landfallhytta.
Boliggate fra Tord Pedersens gate gjennom Løkkebergparken og østover til Tomineborgveien, fikk i 1929 med 35 mot 25 stemmer i bystyret navnet Lammers gate etter Aage L. Mindretallet stemte for å kalle gaten Hangelands gate etter ordfører Hangeland.
Kunstmaler, f. i Bergen, senere bosatt i Drammen. Elev av Chr. Krogh og Halfdan Strøm ved Statens Kunstakademi, studiereise til Paris. Malte bl.a. naturalistisk-dekorative landskaper.
var på 1800-tallet den lokale betegnelse på strekningen langs Drammensfjorden fra Nøsted til Tørkop, hvor byens vekst og velstand ikke hadde nådd frem. Betegnelsen var levende lenge etter at forholdene hadde bedret seg også for dette strøket.
Stor gård som bl.a. omfattet Landfalløya. Trolig ryddet i vikingetiden, ble alt i gammelnorsk tid delt i to gårder: Østre og Vestre, senere Store og Lille Landfald. Eieren av Vestre L. og hans fire sønner omkom antagelig under Svartedauen, og det oppsto strid om eiendomsretten. Begge gårder ble innlemmet i Nesøgodset, var i Hannibal Sehesteds […]
Gårdbruker, arvet i 1821 Store Landfald etter sin morbror og i 1840 en fjerdepart av Lille Landfald etter sin mor. Senere kjøpte han ytterligere en del av Lille Landfald. En meget ansett mann, som i 1840-50-årene var byens mest benyttede skylddelingsmann. En vei som går over gårdens grunn (Bjelkeveien) ble i 1953 forsøkt kalt «Augustinusveien» […]
ble i 1877 anlagt av Olaf G. Rømcke, N. A. Andersen og Georges E. Lorenzen, med fire store rammer. I 1896 ble Olaf G. og Otto K. Rømcke eiere, og i 1915 ble sagbruket solgt til Johan Christensen og Ole H. Fuhre, som i 1917 overdro det til A/S Gulskogen Cellulosefabrik. Bruket var i sin […]
Cookies | Personvern | Tilgjengelighetserklæring | AA For å endre tekststørrelsen, hold inne cmd knappen ⌘ og trykk plusstegnet + for å skalere opp, minustegnet - for å skalere ned. For å endre tekststørrelsen, hold inne ctrl knappen Ctrl og trykk plusstegnet + for å skalere opp, minustegnet - for å skalere ned.
