ble i 1963 satt som navn på en vei som var under opparbeidelse i Konnerud sentrum, som med utgangspunkt i Verksveien krysset Jarlsbergveien, gikk i en stor bue og endte i en prosjektert vei i byggefeltet. I dag forbindelsesvei mellom Gramsborgveien og Brokvollveien som løper parallelt med Jarlsbergveien, har sitt navn etter bruket Rørvoll.
Boligvei på Fredholt, utgår fra Kreklingveien, fikk sitt navn i 1979. Røstmyrveien ble i 1959 satt som navn på en regulert og opparbeidet vei «i Westengs byggefelt». Veien går i boligområdet syd for Hallermoen med utgangspunkt nær Hallermoen skole og nordover. Gammelt lokalnavn som trolig har forbindelse med den eldste gruvedriften i dette området. For […]
Etter at malmen var blitt tilbørlig tilberedt i pukkverkene ved pukning og vasking, ble den bragt til røsteovnene hvor den ble videre bearbeidet og skikket til smeltningen. En røsteovn ble bygget ved Jarlsbergverket i 1735. Malmen ble røstet i ovnen i et tidsrum som kunne variere fra 16 til 44 timer, det vanlige var 24 […]
ble i 1983 satt som navn på en vei i Sentorfeltet, Skjelsbekk, fra Røyseplassen og sydover.
ble i 1983 satt som navn på en vei i Sentorfeltet, Skjelsbekk. Navnet kommer av stenrøys, og stammer fra et bruk under Ekholt, også kalt Solberg.
En av de viktigste drikkevannsforsyningene for Drammen, hvor Røysjø Vannverk ble bygget 1956/57. Vannverket servituttbela store områder og førte til rivning av eldre plasser samt mange privathytter. I 1870-årene var det blitt satt opp en sag ved Røysjødammen, og Bernt Røysjø, som passet sagen, slo seg til på stedet for godt (se: Røysjøplassen). På den […]
I 1870-årene ble det satt opp en sag ved nordsiden av bekken mellom Røysjø og Langevannet. Hit kom Bernt Pedersen fra Villingstad i Røyken som sagmester. Nye hus ble bygget i 1901, og datteren Hanna, som var vendt tilbake fra Amerika, overtok stedet og etablerte et bevertningssted. Røysjøplassen ble til langt ut på 1900-tallet et […]
Intern kjørbar gangvei på Konnerud (Skjelsbekk nedre) som fikk sitt navn i 1981.
Frem til slutten av 1730-årene fungerte den gamle tollbod på Bragernes som byens rådhus mot en leie av 24 riksdaler. I 1738 fikk Bragernes nytt rådhus med arrestforvaring og bytinghus nær Kirkeplassen. På 1790-tallet var det gamle trehuset blitt svært uhensiktsmessig, og som et resultat av stiftsamtmannens krav om bedre arrestlokaler, besluttet Bragernes bys eligerte […]
ble i 1866 stadfestet som navn på Bragernes’ østlige hovedgate fra Bragernes Torv til Michelygården ved Omsteds gate. I 1869 fikk denne strekningen navnet Nedre Storgate (s.d.), og Rådhusgaten ble istedet satt som navn på den gate som går parallelt med Engene bak det nye rådhus og brannstasjonen, fra Bedehusgangen (i dag fra Rømers vei) […]
Cookies | Personvern | Tilgjengelighetserklæring | AA For å endre tekststørrelsen, hold inne cmd knappen ⌘ og trykk plusstegnet + for å skalere opp, minustegnet - for å skalere ned. For å endre tekststørrelsen, hold inne ctrl knappen Ctrl og trykk plusstegnet + for å skalere opp, minustegnet - for å skalere ned.
