Strømsøhuset
var navnet på et aksjeselskap som i 1941 ble opprettet av murmester Olaf Eduard Eriksen med formål kjøp, bebyggelse og drift av Jernbanegaten 2. Firmaet ble avviklet i 1950 og oppløst det påfølgende år.
var navnet på et aksjeselskap som i 1941 ble opprettet av murmester Olaf Eduard Eriksen med formål kjøp, bebyggelse og drift av Jernbanegaten 2. Firmaet ble avviklet i 1950 og oppløst det påfølgende år.
Ca. 12.000 dekar stort skogområde syd for Drammen by, som grenser mot bebyggelsen på Konnerud, Skoger, Strømsø og Danvik/Fjell. Den har sitt navn etter gården Strøm som hadde store skogstrekninger i åsen (Strøm skog, i dag ca. 1.800 dekar), men blir ofte feilaktig benevnt «Strømsøåsen». Arealet, som tidligere ble betegnet som Skjeldrumskogen, fordeler seg på […]
Gård på Bragernes, oppr. Stryktveit, den siste del av navnet gir en hentydning om at gården har ligget under Tveitar. Størsteparten av gården tilhørte på 1500-tallet familien Rosenkrantz. På 1600-tallet var en del av gården i Frogner kirkes eie, mens resten tilhørte Nesøgodset. Hannibal Sehested eide gården fra 1648 til 1651 da den ble inndratt […]
Skibakke oppunder åsen der «Strøtvetblokkene» i dag ligger. Den ble tatt i bruk ved et landsrenn i 1910, hvor 6.000 mennesker inklusive kong Haakon VII var tilstede. Siste gang ble den brukt ved et storrenn i 1931, deretter et gutterenn i 1938. Bakkerekorden var 53 meter, og bakken ble etterhvert for liten. Strøtvetbakken ble i […]
I 1983 ble gangveien mellom Tord Pedersens gate og Gotskalk Johnsons vei gitt navnet Strøtvetstien. Dette området lå tidligere under Strøtvet gård, og navnekomitéen fant det derfor naturlig å gi gangveien navn etter gården.
Sidegate som går fra Løkkebergveien nordøstover opp til Strøtvet gård idet den følger den gamle gårdsveien. Veien tar sitt navn fra gårdens opprinnelige navn «Stryk-tveit», dvs. rydning ved en bekk eller på et sted med sterk vind.
Matrikkelgård på Konnerud nordvestligst i sognet ved veien til Hagatjern (Stubberudveien 208 A/B), utskilt fra Eiker og tillagt Konnerud 1843. Navnet har sin opprinnelse i stubber (trestubber), og skriver seg fra gårdens første rydningstid. Stubberud var Konneruds minste gård. Den ble, lenge før den ble utskilt fra Eiker, drevet sammen med Treholt og Valdersplassen, eid […]
Tørrlagt dam på Konnerud som på 1700-tallet ble regulert og benyttet som driftsvann til Jarlsbergverket, en av de fem dammer i Konnerud vassdrag (s.d.) som Skoger kommune kjøpte i 1953. Vannet fra Stubberuddammen og Langemyrdammen ble forenet i Eskerudtjern, som senere ble utvidet til Stordammen. Stubberuddammen ble tørrlagt mot slutten av 1800-tallet.
Gjennomfartsvei på Konnerud, går fra Gramsborg til Stubberud og over i Nedre Eiker hvor den skifter navn til Hagatjernveien. I 1969 ble navnet vedtatt også på den daværende Stubberudveiens forlengelse til Gramsborg.
Fellesbetegnelse på 7 boplasser i Åserudkroken, som fra 1870-årene ble bygget av skogsarbeidere som hadde flyttet fra Eidskogen for å arbeide i Stibolts skoger/Selvik Bruk. Det gikk sti mellom husene som utgjorde en liten grend med ca. 50 beboere. Av grendas beboere ble Oskar Lundeby, Olaf Haveraaen og Tomas Løkka innvalgt i Skoger herredsstyre.
Cookies | Personvern | Tilgjengelighetserklæring | AA For å endre tekststørrelsen, hold inne cmd knappen ⌘ og trykk plusstegnet + for å skalere opp, minustegnet - for å skalere ned. For å endre tekststørrelsen, hold inne ctrl knappen Ctrl og trykk plusstegnet + for å skalere opp, minustegnet - for å skalere ned.