Matrikkelgård i Skoger hovedsogn (Jarlsbergveien 504). Navnet betyr flate, flat strekning. Tidl. skrivemåter: Flatinn, I Flatanum (1400), Flottenn (1604), Flaatten (1668). Skoger kirke eide på 1400-tallet en part i Flåten, som fortsatt var udelt da Hartvig Krummedike eide part i gården i 1450-årene. Jakob Kobbervik var eneeier i annen halvdel av 1600-tallet, gården eides fra […]

Matrikkelgård i Strømsgodset sogn, beliggende som en langstrakt øy inne i Skoger hovedsogn. Den første kjente bruker, Torger, hørte til bygdas odelsbønder og brukte gården fra 1592 til 1623. Fra 1600-tallet eide brukerne gården helt eller delvis. Kristen Jordbrekke, gift med en søsterdatter av den mektige Peder Moss på Bragernes, eide gården fra 1690-tallet til […]

  Matrikkelgård i Strømsgodset, ca. 1650 eid av Hannibal Sehested. Senere eiere var bl. a. kjøpmann Mads Wiel på Bragernes (1705-19), amtmann Glud på Austad og Lars Moss på Nordre Danvik. Fra 1781 til 1854 eides gården av familien Malling. På 1840-tallet brant husene ned, og dermed også et stort lager av brennevin. Fra 1854 […]

Prost, f. i Drammen, s. av tollbetjent Knut S. Sogneprest i Beitstaden 1887, Nedre Eiker 1897, prost i Drammen prosti fra 1905. Formann i Buskerud amtsskoles styre og forskjellige kristelige foreninger, kommunalpolitiker.

Norges første søndagsavis, grunnlagt i Drammen 1985 av Hroar A. Hansen (s.d.). Som løssalgsavis fra 1986 ble avisen en stor suksess med opplagsøkning fra 11.000 til ca. 70.000 i 1995.  I 2004 hadde avisen et opplag på 14.950 eks. Nedlagt i 2006 etter konkurs.

Drammens borgerlige søndagsskole for håndverkerlærlinger ble grunnlagt i 1840 med 120 elever fordelt på 4 klasser. Fra 1841 fikk også håndverkersvennene adgang, senere også unge sjøfolk og tjenestegutter. Frem til bybrannen i 1866 holdt skolen til i Bragernes borgerskoles lokaler. Som underavdeling ble i 1845 opprettet en tegneskole som i 1853 ble avløst av Drammens […]

  Vei på Konnerud (Skjelsbekk øvre) som utgår fra Revefaret, fikk sitt navn i 1981.

Boligvei på Jordbrekkskogen mellom Einerkroken og Lundaveien, fikk sitt navn i 1985.

ble anlagt av Andreas Korsbøen, som i 1872 overtok Sølfastøya. Han bygget en dampsag som senere ble solgt til Emil Tandberg m. fl., og i 1879 til Holmens Brug. Sagen brant ned i 1882, men ble gjenoppbygget i samme størrelse. Den hadde 2 rammer og stavskjæreri, men ble i 1906 ombygget til 4 rammer. I […]

Fra «uminnelige tider» et selvstendig bruk beliggende i Drammenselven rett utfor Pukerud. Har sitt navn etter en av eierne, Sølfast (Sylvester) Ingvaldsen, som døde i 1788. Senere gikk Sølfastøya inn som et bruk under Pukerud. Fra 1872 til 1922 var Sølvfastøens Dampsag (s.d.) i drift, senere ble øya solgt til Drammen Havnelager og endelig til […]