Utbyggingen av veinettet i og rundt Drammen er omtalt under de enkelte veier. I Skoger var den første egentlige kjørevei Den Jarlsbergske Hovedvei, som ble bygget på 1670-tallet. Veien gikk rundt Nordbykollen bak bebyggelsen på Tangen og etter Kobbervikkleivene. På dette stykket var veien så dårlig at da kong Christian VI passerte på sin reise […]
Vannforsyningen i Drammen foregikk oppr. fra elven, brønner og bekker (på Bragernes bl.a. Kloptjernbekken, på Strømsø Austadbekken) samt fra oller og oppkommer under åskantene, hvorfra vannet ble ledet gjennom trerør, senere jernrør, til vannposter som gjerne var plassert på gårdsplassene. I 1817 fantes kun en offentlig vannpost på Bragernes, omtrent i krysset mellom Nedre Storgate […]
Betegnelsen på et nytt, overordnet hovedveinett for bil- og sykkeltrafikk i og rundt Drammen finansiert av staten. Veipakken ble vedtatt i 1991 og bestod av to utbyggingsfaser. Første fase 1990-1999: Ny E-18 Eik – Vestfold grense, ny E-76 (Rv. 11) fra Bangeløkka til Nedre Eiker bru med Strømsåstunnelen, lukket løsning utenom sentrum på Bragernessiden (fjelltunnel […]
se: Kandestøber-Strædet og Webergs gate.
I 1875 foreslo bystyremedlemmene Søren Swensen og Otto Borgen at det på byens bekostning ble anlagt to vaskebrygger langs Drammenselven, henholdsvis ved Gamle Kirkeplass og Erik Børresens gate, idet beboerne på denne strekningen var henvist til å vaske sitt tøy i elven ovenfor og nedenfor denne strekning på grunn av mangel på private brygger. Bystyret […]
Vei på Konnerud som fikk sitt navn i 1969, går fra Røstmyrveien til Bekkedalsveien forbi Hallermoen skole. Den fikk sitt navn «fordi det kan passe godt i forbindelse med Gråbeinsletta», som ligger i nærheten.
Bruk i Konnerud sogn av Svarterud (bnr. 11, Verksveien 26B), solgt ved aksjonen i 1777 til Paul Simensen. Navnet betyr «veimøte», stedet hvor veiene møtes. Gården eides fra 1840-tallet av Erik Eriksen Veimot (1819-1904), som ble betegnet som den mann på Konnerud som hadde best greie på metallforekomstene deroppe.
Før byens vannverk ble etablert i 1862-63 var Drammens offentlige vannforsyning basert på fem vannposter på Bragernes og fem på Strømsø/Tangen, foruten private brønner. Den største vannposten, «Byens Vandpost», lå like ved Håndverkerforeningens gård, dessuten var det fra 1830-årene en på Kirkeplassen og tre på nedre Bragernes, derunder Schwenckeolla. Strømsø hadde en vannpost på Strømsø […]
ble i 1983 satt som navn på en sidevei til Skomakergaten på Tangen, til minne om den gamle vannpost i området.
Gammel drikkevannskilde ved stenbruddet i Konnerudbakkene, som i sin tid hadde stor betydning for folk, og ikke minst for hestene, som tok sine hvilepauser der. Vanninga ble nedlagt i 1973, men etter initiativ fra ordfører Erik Dalheim gjenopprettet i 1980 som fontene/drikkevannskilde.
Cookies | Personvern | Tilgjengelighetserklæring | AA For å endre tekststørrelsen, hold inne cmd knappen ⌘ og trykk plusstegnet + for å skalere opp, minustegnet - for å skalere ned. For å endre tekststørrelsen, hold inne ctrl knappen Ctrl og trykk plusstegnet + for å skalere opp, minustegnet - for å skalere ned.
