Askepottveien

Liten boliggate øverst i Austad skog, utgår fra Snøhvitveien, har i likhet med de øvrige gater i boligfeltet sitt navn etter skikkelser i norske og utenlandske folkeeventyr. Navnet ble vedtatt i 1985 etter at Gatnavnkomitéens forslag på Dvergveien var blitt forkastet.

Austad gruve

Gruve i Skjeldrumfeltet, Strømsåsen, for utvinning av jernglans, også kalt Skjeldrum jerngruve, opptatt av Jens Olsen i årene 1690-97 til Kongsberg jernverk og Hassel jernverk. Fra 1697 ble gruven i perioder drevet av Eidsfos Værk. Det har også vært utvunnet sinkblendeforekomster i feltet.

Austadalléen

Opprinnelig en idyllisk gruset gangvei langs traséen for den gamle allé fra Austad gård ned til byen, som etter å ha passert jernbaneovergangen over Vestfoldbanen gikk over i Austadgaten. Alléen ble høsten 1995 sterkt maltraktert ved en kunstig oppbygging og asfaltering som ledd i byens nye sykkelveisystem.

Austad, Ingvar (19.3.1904 – 26.11.2000)

Amatørhistoriker, utga fra sin bolig i Erik Børresens gate 27 fire historiske/lokalhistoriske bøker: «Eikerbygda» (1974), «De nordiske land under Napoleonskrigene» (1977, Lyche), «Erulerne» (1982) og «Germanernes urhjem» (1984), påsto i førstnevnte bok at det var Baudmodr (vikingen Torbjørn Lokes far og stamfar for Sturlasonætten på Island) som førte Hoen-skatten til Eiker.

Teatret i Austadstredet

«Comoediehuset i Austadgade» var byens annet teater, det lå i en liten tverrgate fra Gyldenløves Plass i retning mot Austad. Det ble bygget i 1801 som – ved siden av et tilsvarende hus i Bergen – det første spesialbygde teaterhus i Norge. Huset ble bygget i 1801 for «Det forenede dramatiske Selskab» og var i […]

Aukebråten (Mina Lia)

Boplass under Knive. På A. var det dansegulv og servering i forbindelse med skytterstevnene som ble holdt på den nå nedlagte bane på Knive. Plassen fikk tilnavnet Mina Lia etter kona på gården som sammen med mannen Hans holdt ku og noe småfe. Mange familier var i årenes løp bosatt på plassen til husene brant […]

Auerdahl, Thorleif (12.2.1895 – 28.6.1918)

Dikter, f. i Drammen s. av en fabrikkarbeider, ble farløs fire år gammel og familien flyttet til Oslo hvor moren slet seg helseløs med portnerarbeid om dagen og håndsøm for et skredderverksted om nettene. Visergutt 14 år gammel, arbeidet deretter ved en stokkefabrikk hvor han ble oppsagt da han forsøkte å få arbeiderne til å […]

Astrup, Christian (1720 – 1779)

Trelasthandler på Bragernes, s. av skredder Mads Nilsen A. En av Drammens aller største eksportører av skurlast. Gift med Elisabeth Enersdatter (se nedenunder).

Asker, Theodor (19.3.1887 – )

Restauratør, f. i Asker. Inspektør ved Jernbanerestauranten i Drammen ca. 15 år, deretter bl.a. kjøpmann i Nykirke, Borre. Etablerte Drammens Rutebilstasjons Pakkeekspedisjon, formann i styret for Drammens Rutebil- og Bensinstasjon A/S 1932, restauratør i Parkrestauranten.

Syretårnet

ble i 1982 satt som navn på en vei i Gulskogen industriområde. Den går fra veien Cellulosen parallelt med Øvre Eikervei på det som var tømmertomta til tidligere Gulskogen Cellulosefabrikk. Syretårnet var et høyt og iøyenfallende tårn, som var en sentral del av fabrikkens syreavdeling, der kokesyren for fabrikkens eget behov ble framstilt.

Cookies | Personvern | Tilgjengelighetserklæring | AA For å endre tekststørrelsen, hold inne cmd knappen og trykk plusstegnet + for å skalere opp, minustegnet - for å skalere ned. For å endre tekststørrelsen, hold inne ctrl knappen Ctrl og trykk plusstegnet + for å skalere opp, minustegnet - for å skalere ned.

Hopp rett ned til innholdet