Sportsforretning med sykler og våpen i Engene 12, grunnlagt 1931 av Ivar Ballangrud (s.d.), i 1936 omgjort til aksjeselskap med Lorentz Larsen som disponent og flyttet til Bragernes Torg 1A. Forretningen beskjeftiget 4 personer. Nedlagt på 1960-tallet.

Mekanisk verksted og maskinfabrikk med finérpresser samt former for glassverk og gummifabrikker som spesialitet, etablert 1919 i Tollbodgaten 34 av Arthur Bendsrud. Bedriften foretok også maskinreparasjoner av enhver art samt sveising og metallstøping. Nedlagt på 1970-tallet.

Gårdsbruk på Åssiden mellom elven og Buskerudveien ovenfor Drammen Campingplass. Ryddet i vikingetiden, i gammelnorsk tid delt i Nordre og Søndre B. Har sitt navn etter bekken Bera som renner forbi. Navnet ble tidligere skrevet Bærskough (1525), Berschoe (1664), Berschov (1727). Tilhørte 1624 Jacob Rosenkrantz’ arvinger, i 1639 Christoffer Urne og fra 1648 til 1651 […]

Lege, f. i Kristiania, kom etter med. embetseks. i 1832 til Drammen som assistentlege hos J. A. Storm og overtok dennes praksis, fikk samme år til behandling det første koleratilfelle i Norge (se: Kolera). Praktiserte som lege i Drammen til sin død, landfysikus i Buskerud amt fra 1857, døde som Norges siste landfysikus. Nød stor […]

Kjøpmann og grosserer på Bragernes, tobakksfabrikant, f. i Drammen, s. av Engebreth B. Overtok i 1853 Jacob B. Borchs kolonialforretning (oppr. Erik Børresens «Børresboden») og i 1864 J. Fr. Schultz’ Tobaksfabrik sammen med broren Otto B., eneeier 1874. Medlem av Børskomitéen.

se: Arnesens Glasmagasin A/S.

se: Vintergaten.

Opprettet 1864 av Nils Edvard Brodersen (1839-1891) som hadde lært faget i Tandbergs Destillation, hvor han var kontorsjef. Firmaet ble etablert som destillasjon og tobakksspinneri med fabrikasjon av røketobakk, skrå og sigarer, men tobakksfabrikasjonen ble nedlagt i 1891. I 1891 overtok enken, som senere tok sønnen Edvard Brodersen som medeier inntil han trådte ut i […]

Skulptur utført av Arne Vigeland, avduket på Drammen havn i 1975. Skal være den første skulptur av en bryggearbeider.

I eldre tid ble byfogdembetet kombinert med embetet som byskriver og magistrat, den senere rådmann eller borgermester. Bragernes og Strømsø hadde hver sin byskriver, for Bragernes’ vedkommende magistraten i Christiania. Fra slutten av 1600-tallet fikk Drammensbyene sine egne byfogder. Fra 1811 til 1957 hadde Drammen en byfogd, deretter ble embetene igjen splittet i Bragernes og […]