Hovedbruket av Eskerud ble i 1896 for kr 9.000 solgt til et konsortium bestående av grossererne And. Brecke, Jørgen W. Rudolph og N. A. Andersen i Drammen for oppføring av et sommerutflukssted. Hotelleier Jens Henriksen fra Tønsberg overtok eiendommen i 1898 og utførte anlegget. I den gamle hovedbygning ble det innredet spisesal, kjøkken og en […]

Tidligere forbindelsesgate mellom Rosenkrantzgaten ved Strømsgata og Øvre Storgate ved Vinjes gate. Anlagt ca 1970 under navnet Skrågata. Fikk senere navnet Lajordgata etter gården Lajord. Nedlagt og fjernet i forbindelse med byggingen av Bragernestunnelen. I dag brukes navnet på gatesnutten som løper fra rundkjøringen ved broenden ved Øvre Sund bro og ned til rundkjøringen inne […]

Bok- og papirhandel i Øvre Storgate 7, grunnlagt 9. mai 1935 av drammenseren Ragnvald Lauritzen (1913-1999), med økonomisk støtte fra vennen Jens Pettersen som medinnehaver. Det opprinnelige navnet var Drammens kristelige bokhandel. Forlagene som utgav kristen litteratur savnet en bokhandel i Drammen som ville spesialisere seg på denne kategorien bøker. Pettersen trakk seg senere ut, […]

Forretningsmann, s. av kjøpmann Halvor Heyerdahl L., grunnla i 1851 bok- og papirhandelen Harald Lyche & Co. (s.d.) og satte igang forskjellige industrielle virksomheter i Drammen: Forlag (som fra 1885 utga Buskeruds Blad), aksidenstrykkeri, bokbinderi, litografisk anstalt, bedrift for produksjon av sveper og leketøysfabrikk. L. kjøpte i 1856 sammen med sin svoger Erland Kiøsterud Eger […]

Skotøy- og herreekviperingsforretning, grunnlagt 6. april 1906 av Johan Anton Magnussen, som drev forretningen til sin død i juli 1938, deretter av sønnen Erling Magnussen, som døde i april 1940. Forretningen ble overtatt av grunnleggerens datter Hjørdis og svigersønn, skreddermester Christian Olaussen. Forretningen, som holdt til på Bragernes Torv 4, forhandlet alt i skotøy og […]

Åpen plass på Tangen, der Havnegaten går over i Hans Tordsens gate. Merket, som var endestasjon for Trikken, fikk sitt navn etter et ballastmerke som ble satt opp her i 1666. Ved Merket ble det bygget fortøyningskar for skip som skulle kvitte seg med ballasten. Mange skuter seilte i ballast fordi Drammen eksporterte mye mer […]

se: Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige.

Konserndirektør ved Jøtul, f. på Brakerøya og bosatt i Drammen. Debuterte i 1992 med kriminalromanen «Drep om så det gjelder», utga i 1999 en 16-siders avis, «Deili-Posten» med forslag om at Drammen burde slå seg sammen med Nedre Eiker og Lier og omdøpes til Bragestad.

Matrikkelgård i Strømsgodset, oppr. husmannsplass oppsto som eget bruk da Ole Samuelsson i 1756 fikk skjøte av Anders Nilssøn Skogen på plassen med hus. Samuelsson skulle imidlertid betale 2 ort årlig til Nordre Skogens (Rødskog) eiere og arbeide for husbondefolket når det ble forlangt. Ca. 1800 ble pliktarbeidet bragt til ende ved at den daværende […]

Matrikkelgård i Strømsgodset, også kalt Rødskog el. Rødskogen. Tidl. skrivemåter Schoff (1628), Skoffuen (1667), Schougen (1723). Navnet kommer av det gammelnorske skogr, skog. Betegnelsen Rødskogen el. Rødskog ble først tatt i bruk rundt 1800 sammen med Gulskogen, og skal være oppstått av den farge de to Skogenbygningers hovedbygninger var malt med. Gården ligger ovenfor sundet […]