Oppr. hovedsete for greven av Jarlsberg, tilknyttet gruveselskapet «Det Jarlsbergske Sølvhaltige Blye- og Kobberverk». På eiendommen lå den store gård med tilhørende bygningskompleks som den første greven lot oppføre. Greven av Jarlsberg hadde i flere år sin bolig her, ikke på Jarlsberg hovedgård, og han døde også på gården som fikk sitt navn fordi den […]
Publisert: 01.01.2004
|
Oppdatert : 20.08.2020|
Forfatter: Per Otto Borgen
Bok- og kunsttrykkeri med papirforretning i Schwenckegaten 4, grunnlagt 1911, aksjeselskap 1921 med Joh. A. Hanssen som disponent. Beskjeftiget på slutten av 1930-årene 13 personer. Hanssen ble på 1950-tallet avløst av Sverre Hartz Hanssen. Navneendring til Handelstrykkeriet Innstøy Pettersen ANS 1991, flyttet 1996 til Syretårnet 43. Navneendring til Handelstrykkeriet 2000, drevet videre av Johnny Innstøy […]
Publisert: 01.01.2004
|
Forfatter: Per Otto Borgen
1) Musikkselskap, oppr. i begynnelsen av 1830- årene, besto til begynnelsen av 1860-årene. Medlemmene tilhørte hovedsakelig den bedrestilte handelsstand. Dets selskapelige sammenkomster ble kalt assembléer. Av selskapets etterlatte midler ble det opprettet et legat hvorav rentene hvert år ble utdelt til en handelsmanns enke. 2) Navn på den tidligere «Jurygården» i Øvre Storgate 10, tegnet […]
Publisert: 01.01.2004
|
Oppdatert : 26.07.2020|
Forfatter: Per Otto Borgen
Frukt- og grønnsaksutsalg på Bragernes Torv 2/Øvre torggate. Butikken var en fortsettelse av gartner Frantz Heggs torghandel, der Anna Hegg bygget opp en stor kundekrets. Butikken ble åpnet 10. oktober 1929 og ble drevet frem til 1. november 1965, da firma A. Braathen skulle bygge sin nye forretningsgård på dette hjørnet. Firma Frantz Hegg drev […]
Publisert: 01.01.2004
|
Oppdatert : 04.04.2025|
Forfatter: Svein Backe
Henrik Ibsens gate går fra Rosenkrantzgaten nordvestover, krysser Hans Hansens vei og går videre i retning Bråtan. Sammen med Jonas Lies vei går gaten over den tidligere Mathealøkken. Gaten fikk sitt navn i 1923 med følgende begrunnelse: «Henrik Ibsen tilhører nu i den grad historien at det formentlig er fullt beføiet at knytte hans navn […]
Publisert: 01.01.2004
|
Forfatter: Per Otto Borgen
ble ca. 1862 anlagt på Brakerøya av Tollef Holter med fire rammer og stavskjæreri. Bruket brant ned i 1866, men ble umiddelbart gjenoppført. Senere bygget H. også høvleri og drev med leieskur og høvling til sin død i 1881. Bruket ble deretter kjøpt av O. Haugan & Co. som drev det med eget tømmer i […]
Publisert: 01.01.2004
|
Forfatter: Per Otto Borgen
Åpen plass mellom Schwenckegaten, Rådhusgaten og Thornegaten som ble anlagt etter bybrannen i 1866 og gitt navn tre år senere. Her foregikk omsetning av høy og andre landbruksprodukter, og her kunne man oppstalle hester – en «tradisjon» som ble videreført ved at store deler av torvet ble omgjort til parkeringsplass, før bilene på 1990-tallet måtte […]
Publisert: 01.01.2004
|
Oppdatert : 19.11.2020|
Forfatter: Per Otto Borgen
Papirfabrikk på Gulskogen, oppr. Pukerud Papirfabrik, bygget 1898-99 på Pukerud i Strømsgodset av engelskmennene Frank P. Caldwell og I. C. Shoobert samt initiativtakeren Gustaf Adolf Svensen (s.d.), på den tomt mellom jernbanen og Drammenselven hvor Dillwyn & Co. i 1860-70- årene hadde sitt malmoppberedningsanlegg. Papirmaskin nr. 1 (80”) kom i gang i 1900, PM 2 […]
Publisert: 01.01.2004
|
Oppdatert : 08.05.2020|
Forfatter: Reidar Heieren
ble i 1981 satt som navn på en av hovedveiene fra Djupdalsveien inn i de separate områdene på feltet Djupdalen nedre. Navnet ble fra 1.1. 2020 endret til Jupiterbakken med begrunnelse at det er en bakke, og at det nye navnet fortsatt vil henge godt sammen med andre «Jupiter» navn lenger inn på feltet.
Publisert: 01.01.2004
|
Oppdatert : 17.06.2020|
Forfatter: Reidar Heieren
Forfatter og ordkunstner, f. i Drammen. Debuterte med «Sår som aldri gror» (1973), utga senere «Jord!» (1977, filmatisert: Hotel St. Pauli), «Fødsel» (1977), «Sett at jeg gikk baklengs inn i synsranden» (1978), «Jordens salt» (1983), «Mari» (1986), «Det brente språket» (1988), «Dyret i stenen» (1989), «Lammet uten kropp» (1990), «Ved fjellets fot» (1991), «Skomakerens sønn» […]
Publisert: 01.01.2004
|
Oppdatert : 05.07.2020|
Forfatter: Reidar Heieren