Drammen Reklame og Skiltfabrik

Malerforretning på Bragernes Torv 8, grunnlagt 1924 av Anton Raaen som var utdannet maler med håndverksbrev. Firmaet utførte bygningsarbeide og skiltmaling og monterte lysreklame. På 1960-tallet overtatt av Reidar Hübertz med Antti Tervo som kompanjong fra ca. 1970, flyttet på 1970-tallet til Albums gate 5. Tervo ble ca. 1975 eneinnehaver og flyttet til Gamle Kirkeplass […]

Drammens Folkebibliotek

åpnet i 1916 sine dører i et toetasjes nybygg i Amtmand Bloms gate, der Sparebankhuset (DnB) i dag ligger. Grunnstammen var bl.a. professor Ludvig Daaes lærde bibliotek på 6.000 bind samt ytterligere 8.600 bind. Alle drammensere samt alle innbyggere i Buskerud over 16 år kunne låne bøkene, men ikke-drammensere kunne «dog ikke få låne hjem […]

Drammens Lampefabrik, A/S

Landets første glødelampefabrikk, grunnlagt 1916 under navnet Norsk Elektrisk Lampefabrik, overtatt 1920 av et selskap dannet av Christiania Glasmagasin og fire store norske firmaer sammen med Osram-selskapet i Berlin under navnet D.L. med en aksjekapital på kr. 500.000, hvormed firmaet sikret seg rett til å bruke det verdenskjente firma Osrams patenter og erfaringer. Bedriften etablerte […]

Drammenselven

Drammenselven er den nederste del av Drammensvassdraget som løper fra Tyrifjorden ved Geithus til utløpet i Drammensfjorden, en strekning på 45 km med et fall på 63 m. Elven har en rekke utbygde vannfall og her lå tidligere mange større treforedlingsbedrifter, hovedsaklig eid av drammensere. Elven er Norges 7. største laks- og ørretelv med 11.610 […]

Eikhaugen (Ekhaugen) skole

ved Eik ble bygget i 1847. Den fikk et tilbygg («småskole») i 1874 og ble utvidet i 1890. Den 7. januar 1895 ble et nytt skolebygg innviet, samtidig med tilsvarende skolebygg på Nøsted og Ingvaldsåsen. Skolen fikk dermed to skolebygninger, den gamle med ett klasserom og lærerbolig, det nye med ett klasserom og ett sløydrom. […]

Enboms Kassefabrik

Grunnlagt 1899 av Fr. Enbom, som tidl. hadde vært ansatt ved Mørchs kassefabrikk (se: Bulls kassefabrikk). I 1901 flyttet han sin fabrikk til Tomtegaten nedenfor Losjeplassen, hvor han drev den til 1929. Han produserte sildekasser til Vestlandet og tildels andre kasser til eksport, med kubb som råmateriale. Enbom var en av elektrisitetsverkets aller første kunder.

Fagerheimsletta

Forbindelsesvei fra Gamle Sørlandske  (tidl. E-18) ved Fagerheimkrysset til Lerpeveien. Navnet ble stadfestet 1977.

Fjeld, Jonas

se: Jensen, Terje Lillegård.

Folkets Hus

lå oppr. på Høytorget – den gamle dansesal Frysjuhall. I 1917 ble Hauges gate 17 innkjøpt av Arbeiderpartiet, og Folkets Hus flyttet dit. I denne bygningen holdt også Fremtiden til inntil gården ble revet. Et nytt «Folkets Hus» ble oppført i Øvre Torggate 9 i årene 1966/67.

Cookies | Personvern | Tilgjengelighetserklæring | AA For å endre tekststørrelsen, hold inne cmd knappen og trykk plusstegnet + for å skalere opp, minustegnet - for å skalere ned. For å endre tekststørrelsen, hold inne ctrl knappen Ctrl og trykk plusstegnet + for å skalere opp, minustegnet - for å skalere ned.

Hopp rett ned til innholdet