se: Drammen Dampskibsselskab.

I 1964 ble det oppført en demning ved Bremsa nær Riseplassen og året etter ble et anlegg til kr 4 mill. fullført. Anlegget dekket behovet for 8.000 mennesker, med hovedbasseng i Bremsetjern som rommer 680.000 kbm med et nedslagsfelt på 4 kvadratkilometer. I de siste årene har anlegget vært reservevann for Konnerud. I 2019 – […]

se: Kandestøber-Strædet og Webergs gate.

Børsemaker, f. i Blaker, tok borgerskap i Drammen 1846. Oppfant tennstempelriflen, tok en lang rekke patenter på låsmekanismekonstruksjoner og hadde et verdenskjent navn som skytter. Under skytterstevnet i Wien i 1868 skjøt han for keiser Franz Joseph, som var meget opptatt av Larsens tennstempelrifle. Oppga sitt borgerskap i Drammen 1877, men fortsatte sitt børsemakerverksted med […]

Drammens største boligblokk, Kristian brenners vei 56 på Åssiden, bygget av Drammen Boligbyggelag (DBBL) for Solås borettslag i henhold til reguleringsforslag på en 13 mål stor tomt, vedtatt av byplanrådet i mai 1969. Tegnet av arkitekt Axel W. Kirkhorn. Entreprenør: Buer & Buer. Blokka er et såkalt skivehus, 15 etasjer høy, 60 meter lang og […]

Bruk utskilt fra Gomperud (Seterveien 38). Navnet kommer av treslaget lønn. Ved den store auksjon i 1777 kjøpte Torger Larsen et jordstykke som ble regnet for 1/3 av Østre Lønnerud og 1/14 av Gomperud Skog. Gården eides fra 1888 til 1922 av Tollef Olsen Lønnerud som i 30 år var medlem av Skoger herredsstyre, Skoger […]

Kammerråd og overhoffrettsassessor m.m., godseier, trelasthandler og skipsreder, f. i Haderslev, s. av borgermester Carsten M. Kom i 1627 som barn med sin mor til Christiania men dro tidlig utenlands, var 1642-68 dansk konsul og resident i Dünkirchen (Dunkerque), vendte 1649 tilbake til Norge, hvor han var «zahlkommissarius» (leder av det militære regnskapsvesen) 1649-53 og […]

Landhandleri i Rosenkrantzgate 95, grunnlagt 15. desember 1928 av H. E. Mogen. Forretningen hadde egne avdelinger for kolonial, melk og brød, kjøtt, manufaktur og konfeksjon. Beskrev i 1950 sin beliggenhet slik: «Stor bebyggelse og utparsellering av nye tomter like ved. Store muligheter for fremtiden». Nedlagt på 1980-tallet.

Bundtmaker og fabrikkeier, f. i Drammen, s. av skomakermester Carl M. Etter utdannelse som buntmakerlærling i Kristiania, Danmark og Tyskland startet han i 1859 sitt eget buntmakerfirma på Bragernes. Vokste til å bli en av landets største på feltet og leverte pelsutstyr til fiskevær nordpå, gullgravere i Klondyke, og også til en rekke polarekspedisjoner, heriblant […]

Den østgående hovedgate på Bragernes som utgår fra Bragernes Torv og går over i Bragerhagen i krysset med Brandtenborggaten. Tidligere het hele gaten fra nåværende Gamle Kirkeplass og østover Storgaten, men i 1866 fikk strekningen øst for Bragernes Torv navnet Rådhusgaten. Ved reguleringen i 1869 ble det besluttet å ha en øvre og en nedre […]