Bru like innenfor Andorsrud, har sitt navn etter Furuvoldsagen som lå i fossen nedenfor. Brua er en av de viktigste innfallsporter til Vestskogen.

Ordfører 1862 og 1864-67, stadshauptmand, brukseier og lagtingspresident, f. i Drammen, s. av skipsreder Hans Jürgen S. Ved siden av Jacob Borch en av Drammens næringslivs mest betydelige menn på 1800-tallet. Etter handelsutdannelse i Drammen startet han i 1848 sin egen kjøpmannsforretning ved Rundtom, senere utvidet til å omfatte trelasthandel, sagbruksdrift og skipsrederi. S. var […]

se: Sigurd Christiansens vei.

Grunnlagt høsten 1937 med Sønnøv Gundesø som formann. Kursvirksomhet har i alle år stått sentralt i lagets virksomhet. Laget har også arrangert en rekke studiesirkler med forskjellige emner og arrangert revyer og basarkvelder i samarbeide med Skoger Ungdomslag. Er nå i 2020 nedlagt, og midlene som var igjen gikk til Skogvang.

se: Olaf Berges vei.

Forretningsmann, jurist og politiker, f. i Drammen, bosatt på Kobbervik 1915-27. Stortingsmann for Fredrikstad 1898-1906. Skrev boken «Le droit et la doctrine de la justice» (1930). Medinnehaver av trelastfirmaet And. Kiær & Co. i Fredrikstad 1890. Styremedlem i flere handels- og industriselskaper samt i utenlandske treforedlingsindustrier, representantskapet for Norges Bank og av en rekke offentlige […]

Kjøtt- og slakteriforretning på Landfalløya 54, etablert ca. 1894 av M. S. som i 1900 åpnet detaljforretning i Torvhallen. Inntil 1919 omfattet forretningen bare slakteri, men ble da utvidet til også å omfatte pølsemakeri. I 1921 ble det opprettet en filial i Tollbodgaten. Bedriften slaktet rundt 1920 årlig ca. 2.500 sauer og hadde i flere […]

Boplass i Bragernesåsen vest for Kloptjern på ca. 10 dekar, som ble bortfestet da Drammen kommune i 1838 kjøpte bymarken (se: Bragernes Grunde). Hele myren ble drenert og oppdyrket, og det var også en liten kvern der – kvernstenen ble funnet på midten av 1950-tallet. En tid var S. også et enkelt bevertningssted. Den siste […]

lå i Tollbodgaten 42 og ble reist i 1808 som rådhus for Strømsø og Tangen. En del svenske krigsfanger skal ha deltatt i byggingen. Rådhuset mistet sin status ved bysammenslutningen i 1811 og var fra 1817 i bruk til undervisningsformål – først for Drammen Lærde Skole (Latinskolens forløper), fra 1860 Fattigskolen, 1866 søndagsskolen, 1886 Drammens […]

Matrikkelgård i Strømsgodset, navnet ble tidl. skrevet Sønneland (1551), Symland (1593), Synneland (1604), Sinnelann (1605), Sundland (1723). Første ledd, sund, betyr en vannstrekning man kan svømme over. Den har i likhet med Sundhaugen sitt navn fra det gamle sundstedet Liersund (Øvre Sund). Gården var oppr. kirkegods og var fra 1551 eid av Oslo Domkirke. Senere […]