Var selvgående toakslede veihøvler produsert av veiavdelingen ved Drammens Jernstøberi & Mek. Værksted i perioden 1925-1958. Bedriften produserte i alt 292 stk. hvorav 170 stk. ble innkjøpt av Vegdirektoratet for fordeling til vegkontorene rundt om i hele landet. Storparten av de øvrige ble innkjøpt av diverse kommunale ingeniørvesen. Historikk: Bedriften opprettet sin veiavdeling i 1913, […]

Kort gate mellom Schultz gate og Tordenskiolds gate. Den het Tamburgangen frem til 1898 da den ble omdøpt til minne om ordfører John C. P. Elieson.

Gjennomfartsåre i Drammen, fungerte inntil motorveien ble anlagt som Europavei for trafikk såvel sydover som vestover (E-18 og E-76), senere trasé for Rv. 11, sterkt avlastet ved åpningen av Bragernestunnelen august 2002. Oppr. en smal sti over engene, bymarken, som hadde tilhørt gårdene Brakar og Tveter, ble kalt «veien over engene». I 1807 var gaten […]

Brukseier, s. av Hans Gerhard Faye. Lærte seg seilduksvevning i Skottland og smuglet med seg tegninger/modeller av vevstoler hjem til Drammen hvor han i 1787 anla Norges første seilduksveveri (se: Fayes seilduksveveri). F. hadde også sosiale interesser og beskjeftiget i sin bedrift en del fattighuslemmer. Han støttet byens skole­ og fattigvesen og skaffet den vanskelige […]

Drammen kommune vedtok i 1910 å anlegge to nye skoler. Etter en arkitektkonkurranse ble prosjekteringsoppdraget i mars 1911 gitt til arkitektene Andreas Bjercke og Arnstein Arneberg. Etter hvert delte de to arbeidet mellom seg slik at Bjercke ble ansvarlig for Fjellheim skole og Arneberg for Brandengen. Fjellheim skole åpnet 18. mai 1914 med 29 klasserom, flere spesialrom, adskilte […]

Fotografisk forretning, kopierings- og forstørrelsesanstalt i Nedre Storgate 1, grunnlagt 1924 av Borghild Flogeland (se: Flogelands Atelier) og hennes mann Hans Christian Christoffersen (1882-1965), som fra 1906 til 1916 hadde drevet Flogelands Atelier. Forretningen ble i 1961 overtatt av datteren Dagny Holthe, fra 1978 med fotograf Reidar Halden som medeier. Aksjeselskap 1976. Hans C. var […]

Sidevei til Lammers gate, starter ved Lammers gate 21, går igjen ut i Lammers gate ved nr. 51. Den ble i 1932 gitt navn etter furulunden i friområdet. Navnet ble fra 1.1. 2020 endret til Løkkebergsvingen, med begrunnelse at den befinner seg rett ved Løkkebergparken.

Matrikkelgård i Skoger hovedsogn (Lerpeveien 108), oppsto i 1808 da kammerråd og inspektør Dajon på Strømsø kjøpte en del av Nedre Knive og en del av Lindum som ble slått sammen til en ny matrikkelgård. Den eides fra 1821 til 1861 av Lars Abrahamsen (1795-1873), som var skredder og hadde deltatt i krigen i 1814, […]

Kjent og kjær skikkelse i bybildet, s. av organist Adolph G. Gikk gatelangs med sin kanarifugl i bur og solgte sin egen lykkesang (pris: 15 øre). Skal som barn ha akkompagnert Ole Bull. Grunds faste uttrykk var «Jeg er så glad, så glad», og det fortelles at da han i 1917 møtte byens nye politimester […]

Gammel bygdevei fra Skoger kirke og Ingvaldsåsen til Fagerheimkrysset ved Skoger skole, der veien kom inn på gamle E-18, nå i 2020 Gamle Sørlandske.  Navnet Gundesølina ble stadfestet av bystyret i 1975. Fortsettelsen på østsiden heter Fagerheimsletta, som også er en gammel kirkevei fra Østre Skoger til Skoger kirke. Veien har sitt navn etter gården […]