Nordbyveien
går fra Hans Tordsens gate ved Veveribakken til Lollandkrysset og er anlagt langs den gamle kongeveien som gikk over Sankt Hansbergene ved Tangen. Den er hovedveien fra Tangen til Åskollen og Solum og har sitt navn etter Nordby gård.
går fra Hans Tordsens gate ved Veveribakken til Lollandkrysset og er anlagt langs den gamle kongeveien som gikk over Sankt Hansbergene ved Tangen. Den er hovedveien fra Tangen til Åskollen og Solum og har sitt navn etter Nordby gård.
Boligvei på Konnerud innenfor Lønnerudfeltet, utgår fra Lønnerudveien. Fikk i 1969 sitt navn med den begrunnelse at veien ligger i nordhellingen.
ble i 1987 satt som navn på brua i Konnerudgatens forlengelse som «binder sammen» Konnerud sentrum og Jordbrekkskogen. Brua har et spenn på ca. 70 meter. Kølabånnløypa går under brua, som fikk sitt navn etter det tilliggende bruk, Nordli.
ble i 1982 satt som navn på en turvei fra Konnerudhallen til Nordli i Grendeplanen for Konnerud.
Matrikkelgård i Strømsgodset, utgjør sammen med Søndre Danvik og Austad den store skråning som heller nordøst mot elven og byen mellom Strøm og Fjell. Justisråd og assessor i Overhoffretten Lars Moss (1675-1742) kjøpte i 1719 begge Danvik-gårdene for 2.600 riksdaler, han var sønn av den rike trelasthandler Peder Søfrenssen Moss på Bragernes. Gården ble i […]
Matrikkelgård i Strømsgodset sogn, som gikk helt ned til Drammenselvens utløp ved Rundtom, som dengang stakk inn til Verven. Ved stranden her, Brandstranden, lå Brandengen, som senere ble utskilt fra Fjell sammen med Ørka, Fayeløkken og Solbergløkken. Jacob Kobbervik eide gården på 1600-tallet, den ble i 1665 solgt til brukeren Hans Halvorssøn, som var inspektør […]
Matrikkelgård i Skoger hovedsogn (Jarlsbergveien 481). Navnet betyr flate, flat strekning. Tidl. skrivemåter: Flatinn, I Flatanum (1400), Flotten (1604), Flaatten (1668). Ola Stokke nevnes som eier i 1650, fra 1721 er gården helt selveiergods. Den var fra 1709 til 1820 delt i to halvdeler. Niels Knutsen Røed fra Aurland ervervet gården i 1890 og den […]
Matrikkelgård i Skoger hovedsogn (Hanevollveien 127), kan ha sitt navn etter den tid da man ryddet skogene og brente dem for å bruke asken til gjødsel. Vall betyr et avsvidd stykke land hvor stubber og røtter sto igjen hist og her (jfr. Ullevål), men den vanligst antatte betydningen er «hanevagle» etter det opphøyde terrenget rundt […]
Matrikkelgård i Skoger hovedsogn (Viulsrudveien 35), oppr. skrevet Holmrinn, dvs. en plett som adskiller seg fra den omliggende grunn, f. eks. en jordplett på en klippe, en gressplett i en åker. Skoger kirke eide part i gården fra gammelt av, fra 1572 til 1853 en halvpart. Gården ble i 1784 delt i tre og kirken […]
Matrikkelgård i Skoger hovedsogn (Andorsrudveien 78 A/D). Navnets opprinnelse er ikke sikkert kjent, men kan komme av Elimholt, dvs. almeholt. Tidl. skrivemåter: Imelt (1593), Imollt (1604), Imieldt (1668), Imilt (1723). Gården var rundt 1650 halvt borger- og halvt bondegods, men borgerne fikk etter hvert rådighet over det hele og det var skiftende eiere frem til […]
Cookies | Personvern | Tilgjengelighetserklæring | AA For å endre tekststørrelsen, hold inne cmd knappen ⌘ og trykk plusstegnet + for å skalere opp, minustegnet - for å skalere ned. For å endre tekststørrelsen, hold inne ctrl knappen Ctrl og trykk plusstegnet + for å skalere opp, minustegnet - for å skalere ned.