Nordlibrua
ble i 1987 satt som navn på brua i Konnerudgatens forlengelse som «binder sammen» Konnerud sentrum og Jordbrekkskogen. Brua har et spenn på ca. 70 meter. Kølabånnløypa går under brua, som fikk sitt navn etter det tilliggende bruk, Nordli.
Nordlitråkket
ble i 1982 satt som navn på en turvei fra Konnerudhallen til Nordli i Grendeplanen for Konnerud.
Nordre Danvik (gnr. 18)
Matrikkelgård i Strømsgodset, utgjør sammen med Søndre Danvik og Austad den store skråning som heller nordøst mot elven og byen mellom Strøm og Fjell. Justisråd og assessor i Overhoffretten Lars Moss (1675-1742) kjøpte i 1719 begge Danvik-gårdene for 2.600 riksdaler, han var sønn av den rike trelasthandler Peder Søfrenssen Moss på Bragernes. Gården ble i […]
Nordre Fjell (gnr. 22)
Matrikkelgård i Strømsgodset sogn, som gikk helt ned til Drammenselvens utløp ved Rundtom, som dengang stakk inn til Verven. Ved stranden her, Brandstranden, lå Brandengen, som senere ble utskilt fra Fjell sammen med Ørka, Fayeløkken og Solbergløkken. Jacob Kobbervik eide gården på 1600-tallet, den ble i 1665 solgt til brukeren Hans Halvorssøn, som var inspektør […]
Nordre Flåten (gnr. 61)
Matrikkelgård i Skoger hovedsogn (Jarlsbergveien 481). Navnet betyr flate, flat strekning. Tidl. skrivemåter: Flatinn, I Flatanum (1400), Flotten (1604), Flaatten (1668). Ola Stokke nevnes som eier i 1650, fra 1721 er gården helt selveiergods. Den var fra 1709 til 1820 delt i to halvdeler. Niels Knutsen Røed fra Aurland ervervet gården i 1890 og den […]
Nordre Haneval (Lille Haneval) (gnr. 49)
Matrikkelgård i Skoger hovedsogn (Hanevollveien 127), kan ha sitt navn etter den tid da man ryddet skogene og brente dem for å bruke asken til gjødsel. Vall betyr et avsvidd stykke land hvor stubber og røtter sto igjen hist og her (jfr. Ullevål), men den vanligst antatte betydningen er «hanevagle» etter det opphøyde terrenget rundt […]
Nordre Holmen (gnr. 59)
Matrikkelgård i Skoger hovedsogn (Viulsrudveien 35), oppr. skrevet Holmrinn, dvs. en plett som adskiller seg fra den omliggende grunn, f. eks. en jordplett på en klippe, en gressplett i en åker. Skoger kirke eide part i gården fra gammelt av, fra 1572 til 1853 en halvpart. Gården ble i 1784 delt i tre og kirken […]
Imjelt (gnr. 75)
Matrikkelgård i Skoger hovedsogn (Andorsrudveien 78 A/D). Navnets opprinnelse er ikke sikkert kjent, men kan komme av Elimholt, dvs. almeholt. Tidl. skrivemåter: Imelt (1593), Imollt (1604), Imieldt (1668), Imilt (1723). Gården var rundt 1650 halvt borger- og halvt bondegods, men borgerne fikk etter hvert rådighet over det hele og det var skiftende eiere frem til […]
Nordre Skogen (gnr. 10)
Matrikkelgård i Strømsgodset, også kalt Rødskog el. Rødskogen. Tidl. skrivemåter Schoff (1628), Skoffuen (1667), Schougen (1723). Navnet kommer av det gammelnorske skogr, skog. Betegnelsen Rødskogen el. Rødskog ble først tatt i bruk rundt 1800 sammen med Gulskogen, og skal være oppstått av den farge de to Skogenbygningers hovedbygninger var malt med. Gården ligger ovenfor sundet […]
Nordre Solum (gnr. 27)
Matrikkelgård i Skoger hovedsogn. Navnet er sammensatt av sol og heim og betegner et sted som har rikelig solskinn. Tidl. skrivemåter Sollæimar (1351), Sollæimom (1396), i Soleimum (1398), Sollum (1604). På begynnelsen av 1600-tallet var det «kaksen på Store Solum» som eide gården, til ca. 1640 Jacob Kobbervik, senere eiere var Kjeldås-folket i Sande. Greven […]