startet i 1939 sin virksomhet i Hauanveien på Konnerud. Pensjonatet ble delvis drevet som rekonvalesenthjem og hadde oppr. 14 senger. Ola Koppang overtok etter grunnleggeren Aagot Bastiansen. Pensjonatet ble i 1996 overtatt av Drammen kommune som åpnet barnehage på stedet.  

i Gropa (Øvre Storgate 67) ble i 1865 oppført som brannvesenets bistasjon for Øvre Bragernes. Ubemannet etter innføringen av branntelegrafen i 1867 og tatt i bruk som sprøytehus, for oppbevaring av brannsprøyter. Disponeres i dag av Drammens Museum som oppbevarer historisk brannslukningsutstyr her. Samlingen er ikke åpen for publikum.

Bruk i Skoger, nevnt fra 1500-tallet som Rønnehuggudh el. Runahofud (galtehode), angivelig tilholdssted for Gravdalsherrene, som trolig fant sølvforekomster i nærheten. Eiendommen ble senere delt i flere småbruk, herunder Stallane, Skulkerud, Plassane, Tørjevollen og (Lille) Rønnehue. Stedet kalles i dag Rønnehuevollen og syd for denne finnes flere skjerp, trolig laget av folk som har lett […]

se: Gaasevad Papirfabrik.

i Strømsgodset har sitt navn etter beliggenheten – en haug ved sundstedet. S. har aldri vært selvstendig gårdsbruk, men var i gamle dager sted for dansetilstelninger m.v., og på haugen ble det bygget en villa i rokokkostil. I 1837 slo pottemaker Ole Guulsen fra Rollag seg ned på S., året etter overtok pottemaker Christian Nielsen […]

Sportsforretning med sykler og våpen i Engene 12, grunnlagt 1931 av Ivar Ballangrud (s.d.), i 1936 omgjort til aksjeselskap med Lorentz Larsen som disponent og flyttet til Bragernes Torg 1A. Forretningen beskjeftiget 4 personer. Nedlagt på 1960-tallet.

Mekanisk verksted og maskinfabrikk med finérpresser samt former for glassverk og gummifabrikker som spesialitet, etablert 1919 i Tollbodgaten 34 av Arthur Bendsrud. Bedriften foretok også maskinreparasjoner av enhver art samt sveising og metallstøping. Nedlagt på 1970-tallet.

Gårdsbruk på Åssiden mellom elven og Buskerudveien ovenfor Drammen Campingplass. Ryddet i vikingetiden, i gammelnorsk tid delt i Nordre og Søndre B. Har sitt navn etter bekken Bera som renner forbi. Navnet ble tidligere skrevet Bærskough (1525), Berschoe (1664), Berschov (1727). Tilhørte 1624 Jacob Rosenkrantz’ arvinger, i 1639 Christoffer Urne og fra 1648 til 1651 […]

Lege, f. i Kristiania, kom etter med. embetseks. i 1832 til Drammen som assistentlege hos J. A. Storm og overtok dennes praksis, fikk samme år til behandling det første koleratilfelle i Norge (se: Kolera). Praktiserte som lege i Drammen til sin død, landfysikus i Buskerud amt fra 1857, døde som Norges siste landfysikus. Nød stor […]

Grosserer i Drammen, s. av Jens Peter B. Overtok i 1834 etter faren forpaktningen av den første bybro hvor han oppebar inntektene av bropenger for kjørende og gående til broen i 1843 ble frigitt. Innvalgt i Drammens første bystyre 1837. Kjøpte i 1857 sammen med Isak Bjerknes Smithestrøm gård, hvor han bosatte seg. Deltok i […]