Kunstmaler, f. i Drammen, bror av Halfdan E. Oppr. fiolonist og orkestermusiker, gikk over til malerkunsten på slutten av 1920-årene. Påvirket av tysk impresjonisme. Elev av Svarstad, Onsager og Revold. Utstilling i Drammens Kunstforening 1947.

I 1966 traff den unge, egyptiske sivilingeniøren Alain F. Angelil (f. i Alexandria 1942) en Drammenspike i Sveits. Han dro på ferie til Norge for å besøke henne, bestemte seg for å bli i Norge, og ble umiddelbart ansatt på Standard Telefon- og Kabelfabrikk. Etter fem år var paret gift, og i 1971 startet A. […]

se: Hogset-skomakeren.

I 1792 skrev Stiftamtmannen i Akershus om forholdene i norske fengsler, at i Bragernæs Arresthus fremfor alle var forholdene så usle «at delinkventen maa næsten grue sig mer for arresten end for straffen». Arresten lå dels i en fuktig og kald kjeller under jorden ved Gamle Kirkeplass, hvor vann fra Drammenselven ofte kunne stige 1 […]

Eiendom på Landfalløya som tidlig på 1800-tallet kom i Tollef Olsen Baches eie, senere overtatt av dennes sønn, Niels Bache. Denne lot i 1847 arkitekt Wilhelm Hanstein tegne en praktbolig med store saler, kontorer og privatbolig bak Baches sjøboder ved ferjestedet, hvor Landfaldøybroen senere ble bygget. Navnets opprinnelse er uklar, men har trolig sammenheng med […]

Pensjonat ved Stordammen, i virksomhet fra 1919 til ca. 1940 (se: Galås).

Oppr. et selvstendig bruk i grensen mellom Austad og Fjell-gårdene, senere lagt inn under Austad. For 6.500 år siden gikk sjøen helt opp til G., 120 m over dagens nivå, og i 1952 ble det funnet fossiler her (se: Fossilveien). Også minner etter gamle møllebruk. Gården ble lagt ut til boligbebyggelse på 1970-tallet.

Bygget 1909 på Mürer og Blauenfeldts tomt Bragernes Torv 1. Byggeherrer var Oscar Langerud og Einar Jensen, arkitekt var Morten Wagle. I en årrekke byens ledende og mest moderne hotell. Hotellet ble i 1914 overtatt av E. Petterson, som også var innehaver av Rødtangen Hotel, og i 1933 av Sophie W. Kristoffersen, den tidligere eier […]

I 1937 kjøpte svogerne dir. Harald Lyche og ing. Alf Brecke i fellesskap et areal av Grønvold Brugs tidligere eiendom i Strømsgodset, hvor de i 1938/40 oppførte bygninger for papirfabrikk. Bedriften ble registrert 11. april 1939 som personlig eid foretak og produksjonen kom igang 14. juli samme år. Virksomheten omfattet papirfabrikasjon og papirforedling med salg […]

se: Gorbu.