Elektroingeniør og pressemann, nevø av Nils Raknerud som han etterfulgte som Drammens Tidende og Buskerud Blads redaktør 1937-45 og igjen 1961-77, arbeidet 1945-60 som driftsingeniør i avisen og i morselskapet Harald Lyche & Co. Medlem av Drammen bystyre 1936-40, 1945 og fra 1951, av formann skapet 1951-71, av Buskerud fylkesting og fylkesutvalg fra 1964.

Kull- og koksforretning i Tollbodgaten 29, grunnlagt 1903. I de ca. 1.800 kvm store lokalene ble det forhandlet koks, kull og ved, bygningsartikler, papp, tapeter, linoleum og elektrisk materiell. Nedlagt på 1940-tallet.

  går fra Strandveien over Tomtegaten og Nedre Storgate til Engene under den gamle kirkegård. Den fikk i 1869 navnet Lemmichs Gade etter Søren H. L. (s.d.). I 1898 fikk gaten sitt nåværende navn.

Løkke ved Hauges gate, tilhørte Hamborgstrøm gård og oppkalt etter eieren A. A. S. Kommunen inviterte til arkitektkonkurranse om boligblokker på dette området i 1937. Konkurransen ble vunnet av arkitekt Chr. F. Arbo, men prosjektet ble ikke gjennomført før etter krigen.  De tre blokkene, Hauges gate 84, 86 og 88 ble oppført i Drammen kommunes […]

Gårdbruker, fra 1872 til 1892 eier av Østre Haneval. Viseordfører fire ganger mellom 1880 og 1893, deltok mye i det kommunale liv og var en av hovedmennene i striden for å beholde det gamle kirkested. I 1892 kjøpte han Hamborgstrøm i Drammen som han beholdt til 1907.

Matrikkelgård i Skoger hovedsogn (Unelsrudlina 120). Navnet har sin opprinnelse i mannsnavnet Arnulfr el. Unnulfr, og ble tidl. skrevet Arnulfsrud (1348), Onnulsrudt (1536), Wndisrød (1593), Vndisrud (1668), Undesrøed (1723). Gården var selveiergods fra 1640-tallet, men en liten del tilhørte Kronen og ble senere grevegods. Gården ble delt rundt 1655. Halvor Kristensen, «Halvor Ønse», som eide […]

Matrikkelgård i Skoger hovedsogn (Hanevollveien 15/19). Tidl. skrivemåter: Steinn, I steini (1400), Stenn (1572), Steen (1723). Gården var delt allerede på 1400-tallet. Kirken eide størstedelen, i 1650-årene hadde domkapitlet i Oslo l/3 og Sande prestebol 2/3. Domkapitlet solgte sin part til brukeren på slutten av 1600-tallet, mens Sande prestebol beholdt sin del til ut i […]

 se: Gulskogen.

  Matrikkelgård i Skoger hovedsogn (Andorsrudveien 71). Navnets opprinnelse er ikke sikkert kjent, men kan trolig komme av Elmiholt (almeholt). Tidl. skrivemåter: Imelt (1593), Imollt (1604), Imieldt (1668), Imilt (1723). Gården var bondegods inntil Strømsøborgere fikk skjøte i 1694. Fra 1720-årene var gården igjen bondegods. Eieren Haakon Kristensen lot på 1790-tallet oppføre et kvernbruk. Torkel […]

Matrikkelgård i Skoger hovedsogn (Viulsrudveien 31), tidl. skrevet Holmrinn (holme), I Holmenum (1400), i Litlaholmenum (1413), Lisla Holmen (1432), Holm (1572), Holmb (1668). Rundt 1650 hadde Hannibal Sehested kjøpt gården av Preben von Ahnen, den gikk senere til Mads Wiel på Bragernes, deretter til general Hausmann og Hans Must. Fra begynnelsn av 1700-tallet var gården […]