går fra Møllebekkveien parallelt med og syd for Vestfoldbanen frem til parken under Austad gård, derfra fører en sti videre til Austadalléen. Gaten har sitt navn etter Christian Braumann d.e. som eide Austad gård. Det er verdt å merke seg at gatenavnet skrives Chr. Braunmans vei, mens hans navn skrives Braumann i både Skogerboken (1931) […]

Kort, idyllisk boliggate på Danvik rett syd for Vestfoldbanen oppover mot Bikkjestykket. Har sitt navn etter den lille Styrmoedammen, «Andedammen», som ligger mellom veien og jernbanen. Den ble anlagt ca. 1900 som isdam for Skoger Meieribolag. Navnet ble fra 1.1. 2020 endret til Inge Thuns vei, oppkalt etter den legendariske målvakten for Strømsgodset på 1960- […]

Vei som går i en bue fra Vårveien til Betzy Kjelsbergs vei. I 1953 foreslo Gatenavnkomitéen at veien fikk navn etter dr. Erling Narverud (s.d.), men bystyret fattet istedet med 33 mot 27 stemmer ved tak om «Solskinnsveien». Ettersom vedtaket ikke var fattet med kvalifisert flertall, forlangte fylkesmannen ny avstemning, og i 1954 snudde bystyret.

Forretning med salg av slakt, pølse- og påleggsvarer, fisk, poteter og grønnsaker, etablert i første etasje i Grand Hotel av Drammen kommune 1916, med slaktermester Krüger fra Slesvig-Holstein som bestyrer og 10-12 ansatte. Eget pølsemakeri. Flyttet senere til Høytorvet, nedlagt 1926. Det var Arbeiderpartiet med en Venstre-mann på vippen som fikk igjennom opprettelsen av den […]

Etablert i 1947 av Åge Fredriksen og Oskar Nevjar som et personlig eid foretak, senere aksjeselskap. I den første tiden holdt bedriften til i ei tyskerbrakke på Bangeløkka, med reparasjonsoppdrag og sveisetjenester, senere utviklet bedriften seg stort med en verkstedhall i Bjørnstjerne Bjørnsonsgt. 104-106 med 3000 kvm grunnflate. Bedriften tilbød ikke egenutviklede produkter, men solgte […]

Etablert 1. juni 1913 av Axel R. Brenna, Sigurd Bryhn, Sverre Thorsen og Olaus Johnsen i den tidligere leketøysfabrikksbygning ved Mads Wiels Plass, Colletts gate 8, med Johnsen og Brenna som hhv. fabrikkbestyrer og disponent. Johnsen hadde bakgrunn som verksmester ved Rødskog Brug. Fabrikkens produkter var polerte og forgylte lister samt speil og ovale rammer, […]

Grunnlagt 1893 av Gulbrand T. Onsager under navnet Drammens Smørfabriker Ltd., produserte «kunstsmør» som i 1902 fikk det lovbestemte navnet margarin. I 1922 ble fabrikken overtatt av et aksjeselskap med dr. philos. Einar Sunde som disponent, og fabrikken fikk en sterk vekst i de følgende år. I 1928 ble Haldens Smørfabrik innkjøpt, i 1937 også […]

Grunnlagt 25. mars 1823 etter initiativ av Niels Wulfsberg som en av Norges første sparebanker, med et oppr. grunnfond på 200 speciedaler. Innskuddsrenten var helt til 1857 4% mens utlånsrenten var 7%. Etter 1857 har forstanderskapet fastsatt renten etter Norges Banks diskonto. Arkivar Niels Wulfsberg var bankens første styreformann (1823-50), fulgt av megler Nils Roede […]

Drammenskaken er beskrevet i Henriette Schønberg Erkens «Store kokebok» fra 1914: 100 g hvetemel, 30 g sukker, 100 g smør, 1 eggeplomme. Mandelmasse: 100 g søte mandler, ½ eggehvite, ¼ dl syltetøy. Glasur: 25 g flormelis, ½ teskje vann, ½ teskje sitronsaft. Melet siktes, smuldres med smøret, tilsettes sukker og eggeplommen; deigen arbeides jevn; står […]

Etter at elektrisiteten for alvor hadde gjort sitt inntog i Norge, rettet Handelsforeningen og Håndverkerforeningen i 1898 en henstilling til byens myndigheter om å realisere elektrisk kraftoverføring til Drammen. Hensikten var å skaffe industrien ny og billig energi samt å trekke ny industri til byen. En komité fikk i oppdrag å finne et egnet vannfall […]